Skriftlig spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:996 (2017-2018)
Innlevert: 19.02.2018
Sendt: 20.02.2018
Besvart: 28.02.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Kan statsråden redegjøre for status for oppfølging av stortingets vedtak til St.meld.nr 14 (2006-2007) om at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres med den hensikt å stanse utslippene innen 2020 og oppfølging av handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter, som ble lagt fram i 2015?

Begrunnelse

I 2015 ba Stortinget Regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Bakgrunnen for vedtaket i stortinget var representantforslag Dokument 8:87 S (2013-2014). I vedtaket fra Stortinget bes regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.
Spesielt ble det pekt på behovet for at særlig barn må sikres bedre mot farlige miljøgifter, og samfunnets mål må være at barn ikke utsettes for farlige stoffer.
Regjeringen la i 2015 fram en handlingsplan for å stanse utslipp av miljøgifter som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø, og at disse kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.
I handlingsplan for en giftfri hverdag viser Regjeringen til at den viktigste prioriteringen i miljøgifts arbeid fram mot 2020 er seks hovedområder:

- økt tilsyn og analyser av forbrukerprodukter
- mer bevisstgjøring av bransjen og forbrukere
- økt kunnskap og forskning
- økt innsats overfor EU for å sikre strengere regelverk
- vurdere hvordan en kan merke klær og leker som inneholder miljøgifter
- bedre tilsyn og kontroll.

De langsiktige politiske målene i Norge samsvarer med generasjonsmålet og er forankret blant annet i St.meld. nr. 14 (2006–2007). Ved behandling av stortingsmeldingen slo Stortingets energi- og miljøkomité fast at kjemikaliepolitikken skal bygge på et føre-var-prinsipp.
Barn og unge er en spesielt sårbar gruppe når det kommer til kjemikalieeksponering, både gjennom klær og leker. Derfor er det behov for at barn sikres bedre mot farlige miljøgifter, og samfunnets mål må være at barn ikke utsettes for farlige stoffer. I en dansk ekspertrapport fra det Danske miljøvernministeriet ble det slått fast allerede i 2009 at den risikotilnærmingen man har til enkelte kjemikalier, tar ingen høyde for blandingsvirkninger av flere kjemikalier sammen.
Allerede i 2000 ble regelverket styrket, ved at virksomheter som bruker produkter med innhold av farlige kjemikalier ble pålagt å vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko og at virksomheten i så fall skal velge dette alternativet. Formålet med "substisjonspliketen" er bl.a. å minske bruken av helse- og miljøfarlige stoffer, inklusive miljøgifter. Likevel avdekkes det stadig nye funne av miljøgifter i både barneklær og leker.
I handlingsplanen som ble lagt fram i 2015 skriver Klima og miljødepartementet at de vil styrke arbeidet for å mindre miljøgifter i særlig bransjer og produktgrupper og at det skal legges vekt på å styrke arbeidet for å redusere og stanse miljøgiftinnholdet i ulike produkter. Videre skrives det at det er av særlig betydning å unngå mulige miljøgifter i produkter som brukes av barn og som kan frigi giftstoffer.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Arbeidet med å fase ut bruk av miljøgifter er den viktigste delen av kjemikaliepolitikken. Kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten over miljøgifter miljømyndighetene arbeider systematisk med å fase ut. I dag er det ca. 35 stoff og stoffgrupper på listen. Det er oppnådd store reduksjoner i bruk og utslipp av mange av miljøgiftene på prioritetslisten. Siden 1997 er utslippene redusert med 90 prosent for mange av stoffene. Resultatet er oppnådd gjennom strenge krav i industriens utslippstillatelser, forbud mot miljøgifter, krav til avfallsbehandling og oppryddingstiltak.
Prioritetslisten gir et viktig signal til næringslivet om å jobbe for reduksjon i bruk og utslipp. Industrien har strenge krav til hva de kan slippe ut og må rapportere sine utslipp av stoffer på prioritetslisten. I tillegg har den som bruker farlige kjemikalier en substitusjonsplikt, og det vil si at en plikter å vurdere om det finnes alternativer som medfører mindre risiko. Det ryddes også opp i grunn og sedimenter for å hindre at miljøgifter som tidligere har blitt sluppet ut ikke spres til naturen. Det er strenge krav til at farlig avfall håndteres på en sikker måte. På nettstedet miljøstatus.no kan en følge utviklingen for hvert enkelt stoff. Utviklingen for å nå målet om å fase ut miljøgifter er positiv, men det er likevel gjenstående utfordringer. De viktigste prioriteringene i miljøgiftsarbeidet fra handlingsplanen som ble lagt frem i 2015 følges opp tett.

Internasjonal innsats er viktigst

Miljøgifter langtransporteres gjennom luft- og havstrømmer og for flere av stoffene er dette en dominerende tilførselsvei til norsk natur. Miljøgifter i importerte produkter er også en økende kilde til utslipp. Det mest effektive er derfor at flere land sammen blir enige om forbud og reguleringer. Det internasjonale arbeidet prioriteres og det er ingen tvil om at internasjonale reguleringer er det virkemiddelet som vil ha størst effekt for å nå målet.
EØS-regelverket REACH er det klart beste og mest omfattende kjemikalieregelverket i verden, og regelverket gir oss gode muligheter til å fremme europeiske forbud. Vi har også produktspesifikke EØS-regelverk for leketøy, batterier, elektriske og elektroniske produkter og biocider. Det er et omfattende arbeid å evaluere stoffer og levere restriksjonsforslag. REACH-regelverket legger opp til at det skal være en arbeidsdeling mellom landene i EØS-området og alle EØS-land plikter å bidra til å redusere risikoen ved bruk og utslipp av miljøgifter. Norge er blant de landene som er mest aktive når det gjelder å fremme forbud og evaluere stoffer. Globale avtaler som Stockholmkonvensjonen for tungt nedbrytbare organiske miljøgifter som langtransporteres og Minamatakonvensjonen for kvikksølv er dessuten viktig.
Norge arbeider svært aktivt i EU og globalt og får gjennomslag for at det skal innføres strenge reguleringer av miljøgifter. Norge har særlig prioritert arbeidet med å stanse bruk og utslipp av miljøgifter som er tungt nedbrytbare, bioakkumulerende (konsentreres i kroppen), giftige, og/eller har hormonforstyrrende egenskaper. Norske data fra miljøgiftovervåkning er viktig i dette arbeidet. Norske data er etterspurt internasjonalt og veier tungt i behandlingen av reguleringsforslag i EU og globalt. De senere årene er det innført strengere grenseverdier for kjemikalier i leketøy, blant annet for tungmetaller og kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer. Barn og fostre er ekstra sårbare overfor helsefarlige stoffer. Hensynet til sårbare grupper er viktig aspekt når miljømyndighetene jobber for regulering av de farligste stoffene.

Noen viktige stoffer som prioriteres

Perfluorerte stoffer er en gruppe med flere tusen organiske fluorholdige forbindelser, og flere av stoffene har vist å gi reproduksjonsskader, organskader og muligens kreft. Stoffene er svært tungt nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander. Norge i samarbeid med Tyskland har fått gjennomslag i EU for forbud mot det perfluorerte stoffet PFOA og PFOA-relaterte stoffer. Det er også et globalt forbud i prosess. Norge har videre fremmet forslag om globalt forbud mot en annen perfluorert forbindelse, PFHxS. For mange andre perfluorerte forbindelser er det internasjonale reguleringer i prosess, som vi støtter oppunder. Regulering av stoffer gjøres i dag mer og mer som grupper av stoffer. Det er mer effektivt enn å ta et stoff om gangen.
Norge har fått gjennomslag for globalt forbud mot de bromerte flammehemmerne dekaBDE og HBCD. Norge innførte tidlig et totalforbud mot kvikksølv, har vært initiativtaker og pådriver for globalt forbud og i tillegg stått bak forbud mot visse kvikksølvforbindelser i EU. Norge har sammen med flere EU-land og det europeiske kjemikaliebyrået ECHA en sentral rolle i arbeidet med å forby de verste tatoveringsfargene under kjemikalieregelverket REACH. Av andre viktige reguleringer kan det nevnes forbud mot ftalater i leketøy og småbarnsprodukter og forbud mot bly i smykker og andre produkter som barn kan putte i munnen.
Norge er også aktive i arbeidet med å sørge for at forbrukere og arbeidstakere får informasjon om fare og rett håndtering av kjemikalier. Norge har i dette arbeidet fått gjennom ny fareklassifisering for mange reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende stoffer. For å styrke informasjonen til forbrukere om produkter er det viktigst å arbeide for gode internasjonale merkeordninger. Nettstedet erdetfarlig.no gir generelle råd om adferd og valg for å beskytte egen helse og miljøet. Miljømerkene Svanemerket og Blomsten hjelper forbrukerne å velge miljøvennlige alternativer.

Håndheving av regelverket

Tilsyn, kontroll og reaksjoner ved brudd på regelverket er viktig for å påse at virksomhetene overholder sine plikter. Myndighetene utfører risikobasert tilsyn og har i mange år prioritert tilsyn av forbrukerprodukter. En viktig del av kontrollen er også å veilede og bevisstgjøre bransjen. På bakgrunn av økte midler til analyser av produkter har Miljødirektoratet kunnet kontrollere og analysere et økende antall produkter fra 2015 og fram til nå. Det vil fortsatt være fokus på forbrukerprodukter framover. Prioriterte produktgrupper er blant annet leketøy og småbarnsprodukter, sport, fritid, elektriske og elektroniske produkter. Tilsynsmyndighetene i Europa samarbeider om felles tilsynsprosjekter.

Oppsummering

De viktigste prioriteringene i miljøgiftsarbeidet fra handlingsplanen i 2015 følges opp tett, og jeg viser også til Jeløya-plattformen. Gjennom å stille strenge krav til industriutslipp, rydde opp i tidligere forurensning, fremskaffe kunnskap ved miljøovervåking, fremme forbud mot miljøgifter i EU og globalt, håndheve regelverket og bevisstgjøre bransjen, har vi oppnådd gode resultater i Norge. Utviklingen for å nå målet om å fase ut miljøgifter er positiv. Det er likevel gjenstående utfordringer særlig knyttet til importerte produkter og langtransportert forurensning. Jeg prioriterer det videre arbeidet med å fase ut miljøgifter høyt fremover.