Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1010 (2017-2018)
Innlevert: 22.02.2018
Sendt: 22.02.2018
Besvart: 01.03.2018 av fiskeriminister Per Sandberg

Steinar Reiten (KrF)

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Vil statsråden sørge for at fiskerimeldingen som nå er under utarbeidelse, inneholder et eget kapittel om forvaltning og effektiv utnyttelse av reker som ressurs for norske foredlingsbedrifter?

Begrunnelse

Vi har i dag en situasjon der det er store ubenyttede rekeressurser i Barentshavet, samtidig som rekeindustrien i Nord-Norge sliter med å skaffe tilstrekkelige mengder med råvare. Kvoteanbefalingene fra ICES når det gjelder rekefisket i Barentshavet har de senere årene ligget på ca. 70 000 tonn pr år.
Samtidig viser statistikk fra Norges Råfisklag at det de seneste årene er blitt fisket vesentlig lavere volumer av Barentshav-reker enn kvoteanbefalingene fra ICES skulle tilsi:

- I 2015 ble landet ca. 24 000 tonn Barentshav-reker, derav ca. 14 000 tonn fra norske fartøyer.
- I 2016 ble det landet ca. 18 000 tonn Barentshav-reker, derav ca. 10 000 tonn fra norske fartøyer.
- Pr uke 45 i 2017 var det landet ca. 11 000 tonn Barentshav-reker, derav ca. 5 500 tonn fra norske fartøyer.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er det i dag 48 norske havfiskefartøyer med konsesjon for rekefiske. Likevel var det, så vidt spørsmålsstiller har brakt i erfaring, bare 9 av disse fartøyene som drev rekefiske i 2017.
Det kan synes som om fartøyer som både har torske- og rekekonsesjoner, i stadig mindre grad utnytter rekekonsesjonen til å drive fiske etter denne viktige ressursen. Sett i lys av at gjenværende bedrifter i rekeindustrien opplever råstofftilgangen som stadig mer prekær, gir dette grunn til bekymring. Forslagsstiller mener derfor at det vil være naturlig å inkludere en bred gjennomgang av forvaltning og effektiv utnyttelse av reker som ressurs for norske foredlingsbedrifter, i den kommende fiskerimeldingen.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: La meg innledningsvis få understreke at jeg i likhet med representanten Reiten har et sterkt ønske om at rekefisket i Barentshavet skal øke, blant annet for å sikre råstoff til nordnorsk rekeindustri. Det er utvilsomt biologisk forsvarlig med en betydelig økning i aktiviteten i dette fisket.
Hovedårsaken til den lave aktiviteten er etter min vurdering manglende lønnsomhet i fisket, og dette er det ikke uten videre så mye myndighetene kan eller bør gjøre noe med. Tilgang til ressursene og bunkerskostnader er i praksis betydelige utfordringer for aktørene, og andre fiskerier med større lønnsomhet, som for eksempel torsketrål, blir da mer attraktive.
Både denne og den forrige regjeringen har likevel satt i verk en rekke ulike tiltak for å fjerne unødvendige hindre for mer rekefiske i Barentshavet. Blant tiltakene som har blitt satt i verk nevner vi:

•Utlysning av tre nye reketråltillatelser
•Tilbaketrekking av alle passive reketråltillatelser
•Unntak fra kravet om kondemnering i strukturkvoteordningen dersom fartøyet bare skal brukes til reketråling
•Unntak fra kravet om driftsgrunnlag ved splitting av reketråltillatelser
•Åpning for at pelagiske trålere og ringnotfartøy kan tildeles reketråltillatelse uten hensyn til gjeldende lasteromsgrense for reketråltillatelser.

Tiltakene har likevel hatt begrenset effekt på ressursuttaket, noe som nok i stor grad skyldes manglende lønnsomhet.
Jeg mener på tross av dette at det fortsatt er grunn til å snu hver eneste stein for å se om det er noe som kan gjøres for å bedre situasjonen for rekeindustrien. Det er utvilsomt bedre å snu en stein for mye enn en for lite. Dette er bakgrunnen for at jeg nylig sendte på høring nye alternative tiltak for å øke rekefisket i Barentshavet. Høringsfristen er 27. april 2018, så det gjenstår å se hva som blir utfallet av høringen.
Når det gjelder representantens omtale av "fiskerimeldingen" regner jeg med at det siktes til stortingsmeldingen som regjeringen skal legge fram som en oppfølging av NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem (Eidesen-utvalget). Stortinget har allerede i vedtak nr. 142 (2017-2018) bedt

"… regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget."

Dette vil regjeringen selvfølgelig følge opp overfor Stortinget, og jeg tar sikte på at det legges fram en melding for behandling i 2019. Dersom høringen nevnt ovenfor viser at det er tiltak som bør iverksettes, ser jeg likevel ingen grunn til å vente med det til meldingen er behandlet.