Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1017 (2017-2018)
Innlevert: 22.02.2018
Sendt: 23.02.2018
Besvart: 02.03.2018 av fiskeriminister Per Sandberg

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Mener statsråden at dyrevelferden er god nok ved avlusingsmetodene som brukes i dag, og vil statsråden stille nye krav for å sikre dyrevelferden til oppdrettslaksen?

Begrunnelse

Kravet om maksgrense for lakselus har gjort at nye metoder har blitt tatt i bruk for å avluse oppdrettslaks. Det har de siste årene vært en økning i bruken av ikke-medikamentell behandling, derav blant annet termisk avlusing, hvor fisken behandles med varmt vann. Samtidig er mange bekymret over hvilke konsekvenser denne behandlingen har for dyrevelferden. Nyere britisk forsking peker i retning av at vannet oppleves brennende varmt for oppdrettsfisken. Også Veterinærinstituttet peker på at avlusningsmetodene er en årsak til høy dødelighet, i årets fiskehelserapport.
Dødeligheten til oppdrettslaks øker kraftig, mye på grunn av avlusingsmetodene. Nesten hver femte laks dør i dag. Veterinærinstituttet skrev i sin rapport om fiskehelse i fjor følgende: «Spesielt for 2016 har vært en hyppig bruk av mekaniske avlusingsmetoder, uten at man har hatt tilstrekkelig dokumentasjon på tålegrenser for gjentatte behandlinger og restitusjonstid. Resultatet har vært mange tilfeller med mekaniske skader på fisken. I tillegg er det en velferdsutfordring av syk eller påkjent fisk også håndteres i forbindelse med avlusinger, noe som har resultert i økt dødelighet». I Morgenbladet 22. oktober 2017 tok flere forskere ved Veterinærinstituttet også til orde for at man ikke skal bruke termisk avlusing før man har dokumentasjon på hvordan fisken påvirkes av behandlingen.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Oppdrettsnæringen og dens leverandørindustri er svært innovativ. For å møte utfordringene knyttet til lakselus og resistens har det på kort tid blitt utviklet en rekke metoder for ikke-medikamentell lakselusbehandling. Det gleder meg å se at legemiddelbruken i næringen, som et resultat av dette, har gått kraftig ned. Samtidig er det viktig at uegnede metoder lukes ut. Dette er en problemstilling jeg mener vi med dagens regelverk har verktøyene til å håndtere.
Det er positivt at dødeligheten til oppdrettslaks de første månedene i sjø har blitt mer enn halvert siden 2009. Dette viser at næringens fokus på robust smolt begynner å bære frukter.
Samtidig ser jeg med bekymring på en betydelig økt dødelighet, og dårligere fiskevelferd, senere i produksjonsfasen når fisken er større. Både Havforskningsinstituttets risikorapport om norsk fiskeoppdrett og Veterinærinstituttets fiskehelserapport viser at det her kan være mye å hente på å forbedre de ikke-medikamentelle metodene for lakselusbekjempelse.
Oppdrettsfisk er omfattet av dyrevelferdsloven på samme måte som andre produksjonsdyr. Fisken skal ha et miljø og en håndtering som sikrer god velferd gjennom hele livssyklusen.
Ansvaret for å ta godt vare på fisken ligger hos oppdretter. Utstyr som selges til og brukes i oppdrett skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Oppdretter må også vurdere forholdene i det enkelte anlegg og sikre at de driftsmetodene som brukes er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Det vil si at de må vurdere fiskens helsetilstand og tåleevne, driftsrutiner ved håndtering og andre faktorer som kan ha betydning ved bruk av metoder og utstyr.
Det er innført krav om god fiskevelferd i hele verdikjeden i oppdrett, fra etablering og lokalisering av anleggene, via driftsfasen og transportfasen, og helt inn til slakteriet der det er krav om velferdsmessig forsvarlig bedøving og avliving av fisken. Mattilsynet fører tilsyn med at reglene etterleves. Om tilsynet viser at utstyret som brukes eller driftsmetoden ikke er velferdsmessig forsvarlig, kan Mattilsynet fatte vedtak om midlertidig eller permanent bruksforbud. Utviklingen av ulike ikke-medikamentelle metoder har gått fort. Mattilsynet har fokus på å veilede næringsaktørene slik at de metodene som tas i bruk skal være fiskevelferdsmessig forsvarlige. Departementet og Mattilsynet har en tett dialog om problemstillingen, som også innebærer en løpende vurdering av behov for tiltak som forbedrer fiskevelferden.
Det er store variasjoner mellom ulike områder og aktører hva gjelder dødelighet. Mange aktører kan vise til svært lav dødelighet i produksjonen. Det viser at det er stort rom for forbedring hos andre. Jeg vil i min dialog med næringens organisasjoner legge vekt på at næringen må jobbe aktivt for at "beste praksis" etableres og tas i bruk. Metodene og teknologien for lusebehandling skal være skånsomme. Oppdretterne må også i større grad bruke ulike forebyggende metoder som reduserer påslaget av lakselus og reduserer behovet for behandlinger.