Lene Vågslid (A): Hvordan vurderer statsråden situasjonen i norske fengsel vedrørende isolasjon og bruk av sikkerhetsceller, der innsatte sitter på sikkerhetscelle i opp til 92 timer, og hvordan mener statsråden at anbefalingene fra Sivilombudsmannen skal følges opp?
Begrunnelse
Bruken av sikkerhetsceller er hyppig og langvarig mange steder i norske fengsel. Bergens Tidene skriver i en stor reportasje nylig om innsatte som sitter på en sikkerhetscelle i opp til 92 timer. Enkelte av hendelsene viser seg også å handle om manglende oversikt over hva den innsatte trenger av behandling, hvilke journal innsatte har og hva som kan forsterke eller forverre den psykiske tilstanden til den innsatte.
Den 21. juni 2013 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Sivilombudsmannen ble tildelt oppgaven med å utøve mandatet i denne tilleggsprotokollen og i 2014 opprettet Sivilombudsmannen en egen forebyggingsenhet ved sitt kontor. Forebyggingsenheten foretar regelmessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten. Det er for eksempel fengsler, politiarrester, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. I etterkant av et besøk utarbeides en rapport som beskriver funn og risikofaktorer avdekket under besøket. Rapporten inneholder Sivilombudsmannens anbefalinger for å minske risikoen for at mennesker som er fratatt friheten skal bli utsatt for tortur og umenneskelig behandling. Anbefalingene gis også i forebyggende øyemed.
Forebyggingsenheten har siden opprettelsen besøkt en rekke fengsler i kriminalomsorgen.
Det er positivt og svært viktig at det rettes fokus mot og føres tilsyn med steder hvor mennesker er fratatt friheten som for eksempel i fengsler. Det oppleves imidlertid som både problematisk, frustrerende og utilfredsstillende at kriminalomsorgen ikke har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp flere av anbef1lingene fra sivilombudsmannen på en god I mate.