Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1035 (2017-2018)
Innlevert: 26.02.2018
Sendt: 27.02.2018
Besvart: 06.03.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunene oppfyller sin plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem?

Begrunnelse

Ordningen med tilsyn av barn i fosterhjem ble lagt om i 2014. Formålet var å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar, og legge til rette for at tilsyn kan skje innenfor stabile og forutsigbare rammer. Kommunene har nå stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet skal organiseres i kommunen, og har økt frihet til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne.
Verdens Gang har gjennomført en undersøkelse som viser at så mange som 2100 fosterbarn er uten lovpålagt tilsyn. Dette tilsvarer hvert fjerde fosterbarn. Tallene er hentet ut fra kommuner og fylkesmenn. De viser at miste 242 kommuner svikter i tilsynet av fosterbarn. Av de kommuner VG har fått innsyn i tilsvarer det tre av fire kommuner.
Det kan være grunn til å vurdere sanksjoner mot kommuner som ikke i tilstrekkelig grad fører tilsyn slik de skal. I utgangspunktet skal fylkesmannen sørge for at kommunene fører tilsyn. Det kan være aktuelt å innføre administrative bøter eller andre sanksjoner mot de kommuner som svikter. Statsråden kan og bør vurdere slike bøter eller andre sanksjoner.
Barn under omsorg av barnevernet er i utgangspunktet i en utsatt situasjon.
De har blitt sviktet av sine nærmeste og da er det helt uakseptabelt at det offentlige svikter dem også. Tilsyn med fosterhjem er en grunnleggende og nødvendig funksjon som må og skal være på plass.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Tilsyn er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til barn i fosterhjem. Barn i fosterhjem er i en sårbar situasjon og kan mangle muligheter til selv å gi uttrykk for hvordan de har det. Jeg er derfor enig i at det er svært alvorlig dersom kommunene ikke oppfyller sin lovpålagte plikt til å føre tilsyn med hvordan hvert enkelt barn har det i fosterhjemmet.
Jeg vil understreke at kommunene i dag har et klart ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Tilsynet skal bli utført på en forsvarlig måte og de som skal utøve tilsynet skal gis nødvendig opplæring og veiledning.
Bakgrunnen for at tilsynsordningen ble endret i 2014 var at den ikke fungerte som forutsatt, og at det var behov for et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Det ble også lagt vekt på at tilsynet skulle skje innenfor stabile og forutsigbare rammer.
Samtidig ble kommunene gitt stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet skal organiseres i kommunen, og økt frihet til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne. ·
For å legge til rette for at den nye tilsynsordningen skulle fungere på en god måte, er det nærmere innholdet i tilsynsansvaret presisert i forskrift og departementet har utarbeidet et eget rundskriv med utdypende merknader til forskriften. I tillegg har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder.
I "Meld. St. 17 2015-2016 Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste", er et av tiltakene å evaluere den nye tilsynsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp dette tiltaket. Evalueringen vil bli et viktig bidrag ved en vurdering av om det er behov for å gjøre endringer i tilsynsordningen.
Jeg understreker at det er kommunene selv som må ivareta sitt ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Det er uakseptabelt dersom dette ikke skjer. Samtidig forventer jeg at også fylkesmennene gjennom tilsyn, råd og veiledning følger opp kommuner som svikter dette ansvaret.
Når det gjelder spørsmålet om sanksjoner vil jeg vise til at fylkesmannen i dag har adgang til å ilegge kommunene mulkt ved oversittelse av fristene for gjennomgang av bekymringsmeldinger og gjennomføring av undersøkelser. Systemet bygger for øvrig på en forutsetning om at kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver, og at de retter de avvikene som blir påpekt gjennom fylkesmannens tilsyn. En tilsynssak mot kommunen avsluttes ikke før fylkesmannen har konkludert med at kommunen har lukket avviket.
Jeg vil be Helsetilsynet etterspørre informasjon fra fylkesmennene om hvordan situasjonen er for etterlevelse av kravet i dag, om fylkesmannens oppfølging ved svikt og om kommunene retter avvikene.
Jeg vil avslutningsvis nevne at vi er i ferd med å iverksette flere tiltak som skal bidra til at svikt i det kommunale barnevernet blir håndtert. Jeg vil særlig nevne at direktoratet etablerer egne veiledningsteam som skal hjelpe kommuner til å få på plass nødvendige rutiner og arbeidsformer. Tilbudet skal gis til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestene. Fylkesmannen har også fått i oppgave å gjennomføre dialogmøter i alle kommuner, der målgruppen er barnevernsleder og kommuneledelse. Tema for møtene er risiko- og tilstandsvurderinger i barnevernet og oppfølging av ev sviktområder. Jeg vil i tillegg ta opp dette spørsmålet med kommunesektorens organisasjon, KS.