Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1041 (2017-2018)
Innlevert: 27.02.2018
Sendt: 28.02.2018
Besvart: 13.03.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Hvordan vil statsråden sørge for at alle fosterbarn får den oppfølgingen fra barnevernets side som er lovpålagt, altså med fire tilsynsbesøk i året?

Begrunnelse

Kampen for en trygg barndom bør være av høyeste prioritet både for regjering og Storting. Det handler om forsvarsløse og stemmeløse ofre for vold og overgrep som er helt avhengig av voksne som våger å følge med, bry seg og si fra når noe er galt. I tillegg til den enkeltes ansvar som medmenneske, må vi jobbe kontinuerlig med strukturer og system som på best mulig måte kan avdekke og forhindre at vold og overgrep forekommer, enten det er i familie, barnehage eller skole.
I de tilfeller hvor barn av ulike årsaker har blitt flyttet fra hjemmet sitt til et fosterhjem, er det snakk om barn som er dobbelt utsatt: De har mistet sin første familie, ofte under krevende omstendigheter for barnet, og de skal nå finne seg til rette med sin nye fosterfamilie. Dette er en tilpasning og overgang som kan være vanskelig både for fosterbarna og fosterfamilien, og veiledning og oppfølging fra barnevernets side er derfor helt nødvendig.
Nettopp av hensyn til disse barna er det så viktig med gode fosterfamilier, og KrF satt derfor av 30 millioner i vårt alternative budsjett for 2018 til fosterhjemsarbeid og rekruttering av fosterhjem i barnevernet.
Dessverre er det ikke alle fosterhjem som blir den trygge, nye familien som barnet trenger, og i de tilfellene er det avgjørende at barnevernets oppfølging avdekker dette.
Derfor er det ekstremt urovekkende at så mange som 25 % av fosterhjemsbarna ikke blir fulgt opp i forsvarlig grad.
Kommunene melder om press på barnevernstjenesten, og noen steder om mangel på tilsynsførere. Dette er ikke en holdbar situasjon i et av verdens rikeste land. Disse barna fortjener bedre.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg viser til mitt svar av 6. mars 2018 på skriftlig spørsmål nr. 1035 fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal og gjentar derfra:

Tilsyn er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til barn i fosterhjem. Barn i fosterhjem er i en sårbar situasjon og kan mangle muligheter til selv å gi uttrykk for hvordan de har det. Jeg er derfor enig i at det er svært alvorlig dersom kommunene ikke oppfyller sin lovpålagte plikt til å føre tilsyn med hvordan hvert enkelt barn har det i fosterhjemmet.
Jeg vil understreke at kommunene i dag har et klart ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Tilsynet skal bli utført på en forsvarlig måte og de som skal utøve tilsynet skal gis nødvendig opplæring og veiledning.
Bakgrunnen for at tilsynsordningen ble endret i 2014 var at den ikke fungerte som forutsatt, og at det var behov for et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Det ble også lagt vekt på at tilsynet skulle skje innenfor stabile og forutsigbare rammer.
Samtidig ble kommunene gitt stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet skal organiseres i kommunen, og økt frihet til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne.
For å legge til rette for at den nye tilsynsordningen skulle fungere på en god måte, er det nærmere innholdet i tilsynsansvaret presisert i forskrift og departementet har utarbeidet et eget rundskriv med utdypende merknader til forskriften. I tillegg har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder.
I "Meld. St. 17 2015-2016 Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste", er et av tiltakene å evaluere den nye tilsynsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp dette tiltaket. Evalueringen vil bli et viktig bidrag ved en vurdering av om det er behov for å gjøre endringer i tilsynsordningen.
Jeg understreker at det er kommunene selv som må ivareta sitt ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Det er uakseptabelt dersom dette ikke skjer. Samtidig forventer jeg at også fylkesmennene gjennom tilsyn, råd og veiledning følger opp kommuner som svikter dette ansvaret.
Når det gjelder spørsmålet om sanksjoner vil jeg vise til at fylkesmannen i dag har adgang til å ilegge kommunene mulkt ved oversittelse av fristene for gjennomgang av bekymringsmeldinger og gjennomføring av undersøkelser. Systemet bygger for øvrig på en forutsetning om at kommunene oppfyller sine lovpålagte oppgaver, og at de retter de avvikene som blir påpekt gjennom fylkesmannens tilsyn. En tilsynssak mot kommunen avsluttes ikke før fylkesmannen har konkludert med at kommunen har lukket avviket.
Jeg vil be Helsetilsynet etterspørre informasjon fra fylkesmennene om hvordan situasjonen er for etterlevelse av kravet i dag, om fylkesmannens oppfølging ved svikt og om kommunene retter avvikene.
Jeg vil avslutningsvis nevne at vi er i ferd med å iverksette flere tiltak som skal bidra til at svikt i det kommunale barnevernet blir håndtert. Jeg vil særlig nevne at direktoratet etablerer egne veiledningsteam som skal hjelpe kommuner til å få på plass nødvendige rutiner og arbeidsformer. Tilbudet skal gis til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestene. Fylkesmannen har også fått i oppgave å gjennomføre dialogmøter i alle kommuner, der målgruppen er barnevernsleder og kommuneledelse. Tema for møtene er risiko- og tilstandsvurderinger i barnevernet og oppfølging av ev sviktområder. Jeg vil i tillegg ta opp dette spørsmålet med kommunesektorens organisasjon, KS.