Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1044 (2017-2018)
Innlevert: 27.02.2018
Sendt: 28.02.2018
Besvart: 12.03.2018 av helseminister Bent Høie

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Regjeringen forsvarer den nye ordningen om tidlig hjemreise kun få timer etter fødsel, tross advarsler om at dette vil svekke barseltilbudet fra fagfolk, og mødrene selv. Storbritannia innførte samme ordning for flere år siden, og rapporter viser at konsekvensen var et dårligere barseltilbud.
Mener statsråden de negative erfaringene fra Storbritannia taler for å innføre de samme rutinene i Norge?

Begrunnelse

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at gjennomsnittlig liggetida etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016. Videre skrev Dagsavisen 19. februar at flere sykehus nå planlegger å redusere liggetiden ytterligere slik at fødende kan bli sendt hjem igjen samme dag. Dette er en ny praksis som fagfolk, eksempelvis i Den norske jordmorforening, advarer mot, men som regjeringen har støttet.
I Storbritannia har en for en tid tilbake innført redusert liggetid etter fødsel, og ordningen har fungert så lenge at en har høstet noen erfaringer. I rapporten “Postnatal care planning” (2014) fra Royal College of Midwives I Storbritannia presenteres funn fra en grundig undersøkelse av fødselstilbudet. På spørsmål om en fikk nok tid på sykehuset etter en fødsel svarer kun 29 % av de spurte at en fikk bli på sykehuset så lenge en behøvde. Hele 9 % sier de ble hastet ut av sykehuset før de var klare. Rapporten refererer alarmerende sitater fra noen av mødrene som har blitt intervjuet:

“I had great care with my first baby, with the 2nd I was rushed home within couple hours of giving birth, distressed and in pain, probably still in shock, which contributed to my PND.”

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder høy kvalitet i internasjonal sammenheng, og Norge er blant landene som har lavest nyfødtdødelighet. Brukerundersøkelser viser god tilfredshet med fødetilbudet på sykehuset. På helsenorge.no publiseres kvinners erfaringer med fødsels- og barselomsorgen ved sykehus og fødestuer i Norge, og resultatene viser gjennomgående større tilfredshet med tilbudet på sykehuset nå sammenliknet med undersøkelsen blant kvinner som fødte i 2011.
Det er en utvikling mot kortere liggetid på sykehus i den vestlige verden. OECD-rapporten Health at a Glance 2017 viser oversikt over gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter normal fødsel. I rapporten fremgår det at gjennomsnittlig liggetid i OECD er 2,9 dager, i Norge 3,1 dager og i Storbritannia 1,5 dager.
Representanten Tvedt Solberg spør om erfaringene fra Storbritannia taler for å innføre samme rutiner i Norge. Jeg er ikke kjent med at Norge har planer for å kopiere Storbritannias rutiner. Norge har utviklet egne gode faglige anbefalinger for barselomsorgen i Norge. Anbefalingene fremgår av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, "Nytt liv og trygg barseltid for familien", utgitt av Helsedirektoratet i 2014. Retningslinjen anbefaler at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov. Vurderingen av tidspunkt for utskriving skal gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.
Helseforetakene har ansvar for den tidlige barselperioden, og skal ikke bygge ned sitt tilbud før tilbud er bygget opp i kommunene. Helseforetak og kommuner har utviklet regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, bl.a. for felles utnyttelse av jordmorressursene. Kommunene arbeider med å styrke barseltilbudet som følge av en gradvis tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene de siste tiårene.
Regjeringen har satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom flere år. I 2017 ble det bevilget til sammen over 1 mrd. kroner over kommunerammen og øremerkete tilskudd. Midlene er videreført i 2018 med 753,5 mill. kroner over kommunerammen og 287,2 mill. kroner i øremerkete tilskudd, til sammen 1,040 mrd. kroner. I tillegg ble det gjennom budsjettforliket bevilget ytterligere 100 mill. kroner til tjenesten over kommunerammen og 20 mill. kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenesten i kommunene.