Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1062 (2017-2018)
Innlevert: 01.03.2018
Sendt: 02.03.2018
Besvart: 07.03.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): På bakgrunn av de oppsiktsvekkende tallene fra SSBs rapport, mener ministeren at regjeringens innretning av ordningen med redusert foreledrebetaling/gratis kjernetid i barnehagene er vellykket, og hva har ministeren foretatt seg i forkant av årets søknadsfrist, slik at alle foreldre som er i målgruppen er gjort kjent med gjeldene moderasjonsordninger for barnehageplass?

Begrunnelse

Våren 2015 innførte regjeringen redusert foreldrebetaling for familier med lav husholdsinntekt. Ordningen ble videreført i statsbudsjettet 2018.
I en rapport utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at hele 60 prosent av lavinntektsfamiliene med barn i barnehage ikke kjenner til ordningen med gratis kjernetid. For mange er også redusert foreldrebetaling ukjent. At 1700 foreldre som kunne fått billigere barnehageplass, ikke kjenner til, eller benytter seg av tilbudet, er etter spørsmålsstillerens syn en sterk indikasjon på at ordningen er for vanskelig og byråkratisk for mange å forholde seg til. I dag går fristen om å søke redusert betaling for barnehageplass 2018 ut.
Hvis tallene framover ikke bedrer seg betraktelig, er dette i tilfelle en ordning som ikke ser ut til å nå frem til de som trenger det mest.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Barnehagen er en viktig arena for små barns utvikling og regjeringen ønsker at flere familier med lav inntekt skal ha anledning til å ha barn i barnehage. Derfor har vi innført to nasjonale moderasjonsordninger. Nasjonalt minstekrav for foreldrebetaling tilrettelegger for at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 pst. av sin inntekt for en barnehageplass, der maksimalprisen er den øvre grensen. Videre har alle tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt rett til gratis kjernetid i barnehage. I 2018 hever regjeringen inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid til 533 500 kroner fra 1. august, noe som medfører at om lag 6 600 flere barn vil få rett til gratis kjernetid. I 2017 fikk vel 35 700 barn lavere oppholdsbetaling grunnet lav inntekt, mens om lag 21 000 barn fikk innvilget gratis kjernetid grunnet lav inntekt. Sammenliknet med 2016 er det 2 400 flere barn som fikk lavere foreldrebetaling og 2 700 flere barn som fikk gratis kjernetid i barnehage.
Det er viktig at gode ordninger når frem til dem som trenger dem og vi må sørge for at foreldre har kjennskap til moderasjonsordningene. Regjeringen er derfor i gang med å evaluere moderasjonsordninger for foreldrebetaling i barnehage. Dette inkluderer å utrede og vurdere om søknadsordningen for moderasjon kan gjøres enklere, slik at systemet automatisk kan sjekke hvem som er i målgruppen for lavere foreldrebetaling. Barnetilsynsundersøkelsen 2016 var utført av SSB på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og rapporten vil være et sentralt underlag for den pågående evalueringen av moderasjonsordningene.
Rapporten fra SSB viser at vi kan bli bedre til å få informasjon om moderasjonsordninger frem til de som trenger det. Kommuner har mange kontaktflater til barnefamiliene og har en viktig rolle i dette informasjonsarbeidet. I 2018 viderefører vi derfor 10 millioner kroner slik at kommuner kan drive aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid. I SSBs rapport kommer det også frem at kjennskap til moderasjonsordninger varierer med mors fødeland, og at færre barn går i barnehage dersom mor er født i ikke-vestlige land. I 2018 har vi derfor opprettet en ny tilskuddsordning på 20 mill. kroner som kommuner kan søke på for å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehage. Samlet vil dette bidra til økt kjennskap om gjeldende moderasjonsordninger for foreldre som er i målgruppen.