Svar
Jan Tore Sanner: I Norge skal vi ha en inkluderende skole der barn og unge med ulik bakgrunn og forutsetninger kan lære, trives, utvikle seg sammen. Ett av tre overordnede mål for grunnopplæringen er at elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø. Norge har også ratifisert FN-konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og artikkel 24 Utdanning sier blant annet at vi forplikter oss til å sikre et inkluderende utdanningssystem der mennesker med nedsatt funksjonsevne får nødvendig støtte innenfor rammen av det allmenne utdanningssystemet.
Det norske utdanningssystemet har kommet langt i å skape en skole for alle, men har likevel en rekke utfordringer å ta tak i. Barneombudets fagrapport om spesialundervisningen fra 2017 og Fylkesmennenes tilsyn i 2016 viser til betydelige kvalitetsmangler og rettsutfordringer i PP-tjenesten, på kommune-/fylkeskommunenivå, og i de enkelte skoler og barnehager, samt utstrakt og økende bruk av ufaglærte assistenter i spesialundervisningen.
Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen satte i mars 2017 ned en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, ledet av professor Thomas Nordahl. Overordnet mål med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. De skal foreslå virkemidler og tiltak som kan fremme og styrke en inkluderende praksis i barnehage og skole. De skal også vurdere behov for kompetanse og kapasitet, drøfte om og hvordan organisering lokalt og praksis i barnehage og skole kan bidra til et mindre behov for spesialundervisning. De skal komme med anbefalinger om hvordan skolen som organisasjon kan sikre at elever med behov for ekstra støtte blir møtt med tilstrekkelige forventninger og læringstrykk. Jeg vil motta denne rapporten allerede 4. april i år, og vil da vurdere hvordan den best skal følges opp.
Lærerutdanningen skal møte forventninger i lov- og planverk for grunnopplæring. Alle som uteksamineres fra grunnskolelærerutdanningen skal kunne tilpasse opplæringen til elevers forutsetninger og behov. Det skal fremgå av institusjonenes programplaner hvordan lærerutdanningsinstitusjonene ivaretar arbeid med slik tilpasning.
Etter den nye rammeplanen for master i grunnskolelærerutdanning, har studentene mulighet til å velge spesialpedagogikk i ulikt omfang og på flere nivåer. Gjennom masterarbeidet skal studentene velge praksisnære problemstillinger. På den måten får de både teoretisk innsikt og praktisk erfaring i arbeid med elever med spesielle behov. Studenter som velger spesialpedagogikk som masterfordypning, får til sammen 150 studiepoeng pedagogiske emner, hvorav 90 studiepoeng er spisset mot spesialpedagogikk.
Masterfordypning i undervisningsfag innrettet mot begynneropplæring kan også trekke inn spesialpedagogiske emner og erfaringer. Studenter som velger en didaktisk undervisningsfaglig fordypning, kan i tillegg velge 30 studiepoeng spesialpedagogikk. Forskriften legger gjennomgående opp til integrering av de ulike komponentene i utdanningen, slik at spesialpedagogiske temaer kan inngå i fagstudiene i utdanningen – også for studenter som ikke aktivt velger spesialpedagogikk
Ifølge «Spørring til Skole-Norge» har nesten 9 av 10 skoler minst én ansatt med 60 studiepoeng eller mer i spesialpedagogikk. Spørringen gir ikke informasjon om hvilke fagområder som inngår i studiepoengene. Dermed vet vi heller ikke om studiepoengene består av enkeltemner om spesifikke fagområder, eller en mer overordnet og generell kompetanse på fagfeltet. Spørringen viser at det ikke nødvendigvis er mangel på spesialpedagogisk kompetanse på skolene. Utfordringen ligger mer sannsynlig i hvordan denne kompetansen brukes. Det er mye som tyder på at skolene trenger å jobbe mer systematisk med kvalitet i spesialundervisningen. Funn fra en survey-undersøkelse av 14 kommuner viser at under halvparten av de som gjennomførte spesialundervisning i grunnskolene, hadde formell spesialpedagogisk kompetanse. Samme undersøkelse viste at bare 30 prosent av pedagogene som hadde ansvar for spesialundervisning på ungdomstrinnet, hadde spesialpedagogisk kompetanse.
Kommuner og fylkeskommuner har et viktig ansvar for rekruttering av fagpersoner med riktig kompetanse og i samarbeid med universiteter og høyskoler bidra til rekruttering til utdanningene. I Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet er flere tiltak på området løftet frem. Utdanningsdirektoratet er bedt om at det utvikles tilbud om videreutdanning i begynneropplæring og i spesialpedagogikk (30 studiepoeng). Videreutdanningen i begynneropplæring skal gi deltagerne økt kompetanse i begynneropplæring, med særlig vekt på lesing, skriving og regning. Tilbudene skal legge vekt på lærerens kompetanse til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og på forebygging av senere vansker og problemer. Videreutdanningen i spesialpedagogikk skal gi deltagerne økt spesialpedagogisk kompetanse som kan bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering. I tillegg skal videreutdanningen gi økt kompetanse om hvordan læreren tidlig kan avdekke og forebygge ulike vansker og problemer og om å legge til rette for inkludering.
Utdanningsdirektoratet begynner også på et arbeid med å utvikle et utdanningstilbud for lærerspesialist i spesialpedagogikk og se dette i sammenheng med utviklingen av videreutdanningstilbudet i spesialpedagogikk. Tilbudet om spesialistutdanning i spesialpedagogikk skal settes i gang fra studieåret 2019–2020
Det arbeides videre med å se nærmere på hvordan man kan støtte den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en helhetlig plan for kvalitetsutvikling i PP-tjenesten. Et nytt tilbud om videreutdanning som skal styrke det individrettede arbeidet til PP-tjenesten, vil omfattes av planen, og et nettbasert tilbud skal utvikles allerede i 2018. Innholdet vil blant annet omfatte sakkyndighetsarbeid, forvaltningskompetanse og inkluderingskompetanse.
Avslutningsvis vil jeg henvise til regjeringens nye politiske plattform, "Jeløya-plattformen", som blant annet har følgende oppfølgingspunkter: "Utarbeide en plan for kompetanse og krav til inkludering på bakgrunn av arbeidet til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging" og "Kartlegge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i spesialundervisningen, med sikte på at alle elever skal få nødvendig faglig tilrettelegging og oppfølging."