Begrunnelse

Det å få et sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Gøteborg vil være helt avgjørende for både person- og godstrafikken mellom våre to land – og for å få fart på nasjonale myndigheters mål om å få mer gods over fra en snart overbelastet vei til bane.
3000 lastebiler krysser Svinesund hvert døgn og denne trafikken øker med fem prosent hvert år. Selv om man skulle få bukt med de miljømessige konsekvensene av lastebiltrafikk, så er dette ikke en holdbar utvikling i forhold til kapasitet på veien. Regjeringen har som mål å flytte mer gods over fra vei til bane og sjø. Skal man få til dette må man ha kapasitet og hurtighet også når det gjelder jernbane - slik er ikke situasjonen i dag.
Det er spesielt krevende å få planlagt grensekryssende togtrafikk mellom Norge og Sverige fordi det ikke finnes noe formelle samhandlingareaer mellom våre to land. Ei heller er det samsvar i forhold til når Norge og Sverige legger og vedtar sine nasjonale planer. Basert på et behov for økt samordning burde man utvikle en felles plan for grensekryssende trafikk eller ha et apparat for å planlegge felles prosjekter. Dette kan enten skje ved at man etablerer et felles selskap eller ved at det ene landet tar et overordnet ansvar for prosjektet mens det andre landet velger å delta i utredningen. Et slikt initiativ har Sverige nylig vist da de ba Norge om å bli med på et KVU (Åtgjersdvalstudie) samarbeid på strekningen Oslo-Stockholm.
EUs koordinator for Ten-T prioriteringer, Pat Cox var nylig på Norgesbesøk og hadde møter med representanter for Østlandssamarbeidet i forkant av møter med statsråden. Pat Cox anbefalte i dette møtet at Norge og Sverige formaliserte et slikt planleggingsarbeid over grensene og at en søkte støtte fra EUs Ten-T midler til formålet. Grensekryssende togtrafikk er høyt prioritert i Ten-T systemet.
En KVU på denne strekningen vil både kunne gi innspill i forhold til hvilke tiltak som kan gi et bedre togtilbud på denne strekningen, hvordan dette kan finansieres og hvor banen bør gå.