Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1086 (2017-2018)
Innlevert: 05.03.2018
Sendt: 05.03.2018
Besvart: 09.03.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Tannteknikere, tanntekniske laboratorier, tannleger og veterinærer har opplevd at sammenslåingen av A- og B-post fra årsskiftet har gitt sterke negative utslag i framsendingstid. En rekke viktige forsendelser har tatt mange dager, noen opptil ti dager. Forsendelsene skal angivelig være framme på to virkedager.
Når det viser seg at forsendelsene tar så mye lenger tid enn lovet for viktige aktører i samfunnet, vil statsråden vurdere postens økonomiske nedskjæring på nytt eller løse problemet på annen måte?

Begrunnelse

På et liknende spørsmål fra representanten Siv Mossleth sendt 4.12.17 (Dokument nr. 15:432 (2017-2018)), svarer statsråd Solvik-Olsen:
«Krav om to dagers normal fremsendingstid for brevpost er tilstrekkelig raskt til at de aller fleste sendinger kommer frem i tide for mottaker og avsender. Kravet til fremsendingstid for leveringspliktige pakker vil forbli det samme som det har vært de siste ti årene.

En eventuell ventetid på to uker for fremsending av tannproteser eller annet medisinsk utstyr, som representanten viser til i sitt spørsmål, vil derfor ikke være en konsekvens av endringer i krav til fremsendingstid i postregelverket fra 2018».

Nå kjenner spørsmålsstiller til at sammenslåingen av A- og B-post ved årsskiftet har gitt åpenbart dårligere tilbud, og forsendelsestid som er sterkt varierende og uforutsigbar. Menge ganger er framsendelsestida uholdbart lang, og medfører fare for at viktige prøver fra tannteknikere og laboratorier blir ødelagt. Opptil 10 virkedager har det tatt å sende prøver fra Stabekk til Oslo! Da kan det vanskelig skyldes på dårlig vær- eller føreforhold.
Spørsmålsstiller har fått denne oversikten fra Norges Tannteknikerforbund over noen av de alvorligste forsinkelsene etter årsskiftet:

Sendt Avsender Mottaker Mottatt Dager Virkedager
22.01.182233 Vestmarka1368 Stabekk30.01.1897
24.01.182212 Kongsvinger1368 Stabekk30.01.1897
24.01.181607 Fredrikstad1368 Stabekk30.01.1897
23.01.181368 Stabekk0679 Oslo05.02.181410
08.02.183211 Sandefjord1368 Stabekk19.02.18128
06.02.181368 Stabekk2066 Jessheim14.02.1897
13.02.183770 Kragerø0133 Oslo27.02.181410

Da kan en bare ane hvor mange forsinkelser det er på 3, 4 eller 5 dager! Konklusjonen bør være klar: forutsetningen om framsendelsestid på to virkedager etter omleggingen svikter og blir ikke overholdt.
Statsråden har tidligere henvist til at det finnes kommersielle aktører på markedet. For mange vil dette være en betydelig fordyring av tjenesten. En vanlig småpakke koster 48 kroner å sende, men skal det det benyttes ekspress over natta koster det for eksempel 413 kroner fra Larvik til Oslo. Innenfor tannhelse og medisin vil det bety en betydelig høyere kostnad for pasientene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Brevvolumet har falt med 60 prosent fra år 2000 og forventes halvert på nytt fra 2017-2025. Elektronisk post og elektroniske kommunikasjonstjenester erstatter papirpost. Den digitale revolusjonen har beriket samfunnet, næringslivet og hverdagen til folk flest. Fallet i brevmengden reduserer Postens inntekter og gir et press på å effektivisere driften. Posten har vært i en kontinuerlig omstilling de siste 15 årene, alt fra omlegging til Post i butikk til avvikling av ordinær lørdagsomdeling av post. Endringene har skjedd som følge av den digitale revolusjonen som fundamentalt har endret måten vi kommuniserer på.
Fra januar 2018 er A- og B-post erstattet med én felles brevstrøm med to dagers normal fremsendingstid, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015-2016) Postsektoren i endring. Postens konsesjon setter krav om at minst 85 pst. av innenlandsk brevpost skal være fremme to dager etter innlevering, som forutsatt i meldingen. Minst 97 pst. skal være fremme innen fire dager. Etterlevelsen av kravene måles av et uavhengig selskap ved hjelp av testsendinger i henhold til en europeisk standard og rapporteres kvartalsvis.
Omleggingen til én brevstrøm er den største driftsmessige omleggingen i Postens historie.
Posten opplyser til Samferdselsdepartementet at omleggingen er grundig forberedt og i all hovedsak gjennomført etter planen, men at en kombinasjon av utfordringer i innkjøringsfasen og krevende vær- og føreforhold likevel har gitt forsinkelser i postgangen. De løpende måleresultatene følges tett opp, og det iverksettes tiltak når det er nødvendig. I de første ukene av januar lå fremsendingstiden ifølge Posten under kravet i konsesjonen, mens resultatene i ukene etter har ligget godt over 85 prosent.
Når det gjelder eksemplene representanten Nævra viser til, blir vanlige brevsendinger ikke sporet og det er derfor vanskelig å finne årsaken til at enkeltsendinger blir forsinket. Generelt vil en fremsendingstid på mer enn 3-4 dager bare skje unntaksvis og kunne skyldes vær- og føreforhold, mangelfull adressering, feil porto eller driftsavvik. Etter innkjøringsperioden har Posten ikke indikasjoner eller eksempler på systematiske avvik i produksjonen.
Jeg vil ikke vurdere endringene som har åpnet for omleggingen til én brevstrøm på nytt. Jeg legger imidlertid til grunn at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør en grundig evaluering og vurdering av de kommende kvartalenes rapporter om fremsendingstider.
Jeg vil til slutt understreke at regjeringen også i fremtiden skal legge til rette for at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester og et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser. I 2017 bevilget vi 453,7 mill. kr til kjøp av post- og banktjenester, inkludert 180 mill. kr for å opprettholde to brevstrømmer. I vår regjeringstid har vi bevilget til sammen over 1,5 mrd. kr på statlig kjøp av post- og banktjenester, inkludert i underkant av 200 mill. kr til lørdagsavisomdeling i distriktsområder. Vi må imidlertid som samfunn, når behovet for postomdeling er drastisk redusert, vurdere hvor mye penger vi skal bruke på post sett opp mot alle andre viktige formål. Vi må og skal treffe en god balanse mellom bruk av statlige midler og folks behov for postomdeling.