Bjørnar Moxnes (R): I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefales det at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen skal gjøres i samråd med kvinnen, og hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet.
Hvor stor andel av barselkvinnene, og i hvilke kommuner, får tilbud om hjemmebesøk, og hvordan vil helseministeren styrke den kommunale jordmortjenesten slik at barselomsorgen blir trygg og forsvarlig for kvinner som reiser hjem tidlig?
Begrunnelse
På ti år har den gjennomsnittlige liggetida etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Hvert år føder nesten 60 000 kvinner i Norge. Fagpersoner og barselkvinner er nå sterkt bekymret for barselomsorgen i Norge, etter det ble kjent at planen er at 40 % av fødekvinnene skal sendes hjem 6 til 8 timer etter fødsel når den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen står ferdig i 2022.
I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefales det at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen skal gjøres i samråd med kvinnen, og hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Når kvinnene sendes hjem, er det kommunene som skal ta over ansvaret for barselomsorgen
Det anbefales i de samme retningslinjene at kvinner og nyfødte som har fått den vurdering at det er like trygt med oppfølging i hjemmet/lokalt som i føde-/barselavdeling, får et hjemmebesøk av jordmor innen første-andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det et hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel/hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.
I dag er det omtrent 380 jordmorårsverk i kommunene. Anslag fra Jordmorforeningen viser at det på landsbasis mangler mellom 600-700 jordmorårsverk, dersom kommunene skal ha en forsvarlig hjemmebasert barselomsorg når mor og barn kommer hjem, i tillegg til å oppfylle retningslinjene for svangerskapsomsorg. Sistnevnte innebærer blant annet at gravide kvinner selv skal kunne velge om de vil gå til jordmor eller lege gjennom svangerskapet.
Politisk leder i den norske jordmorforening, uttalte til Dagsavisen 19.02.2018 at hun frykter at vi kan komme til å se økt spedbarnsdødelighet når sykehusene fortsetter å kutte liggedøgn, samtidig som kommunene mangler beredskap til åta imot og gi forsvarlig oppfølging av mor og barn.
I august i fjor sendte Regional perinatalkomite Helse Sør-Øst, med svangerskaps- og barselomsorg som sitt ansvarsområde, en bekymringsmelding til medisinsk direktør i Helse Sør-Øst på grunn av økt forekomst av «uheldige hendelser» som følge av kortere liggetid; en mor med alvorlige blødninger etter fødsel, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling, infeksjoner og depresjon, samt et barn som viste dehydrering, vektnedgang, gulsott, infeksjoner og uoppdaget hjertefeil. Legen som leder Regional perinatalkomite HSØ, sier til Dagsavisen at disse hendelsene ville vært unngått hvis vi hadde hatt en organisert jordmortjeneste med hjemmebesøk ved hjemkomst eller senest dagen før.