Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1091 (2017-2018)
Innlevert: 06.03.2018
Sendt: 06.03.2018
Besvart: 14.03.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan mener Statsråden at man skal sørge for god pasientbehandling og unngå regionale forskjeller i kvaliteten på nyutdannede spesialister, når arbeidsgiver får bestemme hva som skal til for å bli spesialist?

Begrunnelse

Tidligere måtte leger i spesialisering gjennomgå obligatoriske aktiviteter for å kunne bli spesialister. Disse obligatoriske aktivitetene erstattes nå med en generell minimumstid på 6,5 år for alle spesialiteter og forskriftsfestede læringsmål for hver spesialitet. Læringsmålene følges kun av anbefalte læringsaktiviteter som sier noe om hvordan et læringsmål skal oppnås.
Obligatoriske kurs og prosedyrelister har vært en grunnpilar i dagens spesialiststruktur, blant annet for å unngå regionale forskjeller i utdannelsen og for å sikre en felles minimumsstandard. Prosedyrelistene stiller krav til hvilke typer og hvor mange operasjoner en lege må gjennomføre for å bli spesialist.
Som svar på mitt spørsmål fra desember 2017 – om hvorvidt man ville forskriftsfeste obligatoriske kurs og læringsmål i ny spesialiststruktur – skrev statsråden at forskriftsfesting kunne hindre fleksibilitet i læringsmetoder, og at Helsedirektoratet kunne anbefale kurs når dette var hensiktsmessig.
Nå foreligger læringsmålene for alle spesialiteter i ny spesialitetsstruktur, og verkens dagens nasjonale kurs eller prosedyrelister har blitt forskriftsfestet. Helsedirektoratet anbefaler begge deler, men det vil ikke få noen konsekvens hvis arbeidsgiver på et eller annet tidspunkt, bestemmer seg for å godkjenne en kandidat som mangler noe på den anbefalte listen. Dette gjør at arbeidsgiver, som skal drifte et sykehus, også bestemmer hvilket nivå man skal legge på utdannelsen og hva som er tilstrekkelig for at man skal bli spesialist.
De samme institusjonene som skal sikre drift, skal nå også kvalitetssikre utdanningskvaliteten. Legeforeningen er bekymret og mener det også bør bekymre pasientene at arbeidsgiver sitter med en slik dobbeltrolle.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ny spesialistutdanning for leger skal gi bedre, ikke dårligere spesialister. Forskriftsfestede læringsmål beskriver hva spesialister skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre, og skal sikre en nasjonal utdanning av høy kvalitet. Legeforeningens spesialitetskomiteer gir Helsedirektoratet råd om læringsmål og godkjenning av utdanningsvirksomheter. Helsedirektoratet har informert meg om at 4 900 læringsmål for alle spesialitetene nå er forskriftsfestet. Det er nedlagt et omfattende arbeid i dette, ikke minst i Legeforeningens spesialitetskomiteer.
Alle er enige om at mengdetrening på prosedyrer og teknikker er nødvendig for å ha den kompetansen som kreves for å praktisere som spesialist. Gode ferdigheter er nødvendig for god behandling og av pasientsikkerhetshensyn. Helsedirektoratet gir derfor anbefalinger om minstekrav til nasjonale kurs og til gjennomførte prosedyrer for å sikre tilstrekkelig mengdetrening.
I den nye ordningen er det ikke tilstrekkelig å ha utført prosedyrer et visst antall ganger. Kompetansen og krav til ferdigheter, som er beskrevet i læringsmålene, skal være oppnådd. Det er et forskriftsfestet krav at både veileder som er spesialist i faget, og minst en av de som har gitt supervisjon og observert legen i praktisk arbeid, skal vurdere om legen har nødvendig kompetanse og ferdigheter før læringsmål formelt kan godkjennes.
I tråd med moderne pedagogiske prinsipper har vi valgt å forskriftsfeste læringsmålene, ikke læringsaktivitetene. Forskriftsfesting av kurs og prosedyrelister kan virke konserverende og lite fleksibelt. Enkeltheter i kurs og prosedyrelister bør kunne revideres raskt ved behov når faglige teknikker endrer seg.
Det er ikke arbeidsgiver, men Helsedirektoratet, som etter innspill fra fagmiljøene i Legeforeningen bestemmer innholdet i og kravene til spesialistutdanningen. Arbeidsgivere plikter i ny spesialistutdanning å legge til rette for at legene skal oppnå den nødvendige kompetansen. Helseregionene har allerede besluttet at prosedyrelister og obligatoriske kurs skal gjennomføres.
En viktig endring i ny spesialistutdanning er at også arbeidsgiver har fått en rekke nye forskriftsfestede plikter. Utdanningsvirksomhetene skal lage en plan for utdanningsløpet for den enkelte lege, legge til rette for nødvendig veiledning og supervisjon og sørge for løpende vurdering av om læringsmål er oppnådd og dokumentert. Krav vil veiledning er styrket i ny ordning.
Videre skal helseforetaket dokumentere hvordan spesialistutdanningen er organisert, hvordan ansvaret er plassert på alle nivåer i virksomheten, hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering er sikret innflytelse på utdanningen og hvordan det er lagt til rette for læringsaktiviteter for å nå læringsmålene. Det skal utarbeides en plan for hver spesialitet som oversendes Helsedirektoratet som grunnlag for godkjenning av den enkelte utdanningsvirksomhet.
Det etablerte systemet med at Legeforeningens spesialitetskomiteer vurderer kvaliteten i spesialistutdanningen i utdanningsvirksomhetene, videreføres. Det er også forskriftsfestet at spesialitetskomiteene på eget initiativ kan gjennomføre besøk, og at leger i spesialisering skal evaluere virksomheten. Disse systemene for kvalitetssikring skal inngå i Helsedirektoratets vurdering av om godkjenningen som utdanningsvirksomhet skal opprettholdes.
Helsedirektoratet melder at de vil følge nøye med på utviklingen og hvordan utdanningsvirksomhetene følger opp. Jeg kjenner meg trygg på at det i den nye ordningen er lagt til rette for en moderne spesialistutdanning av god kvalitet.