Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1093 (2017-2018) Innlevert: 06.03.2018 Sendt: 07.03.2018 Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren Besvart: 12.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug
Knut Arild Hareide (KrF): I forbindelse med Danmarks formannskap i Europarådet har det vært et politisk ønske i Danmark om å se kritisk på EMDs anvendelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Flere har hevdet at man bør heve terskelen for når EMD skal kunne overprøve nasjonale rettsavgjørelser og bestemmelser knyttet til innvandring. Hva er den norske regjeringens syn i dette spørsmålet, og hvilken linje har Norge lagt seg på i dette spørsmålet under arbeidet i Europarådet?
En uthuling av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan være svært problematisk dersom man ønsker at menneskerettighetene fortsatt skal være slagkraftige og gjeldende i Europa.
Sylvi Listhaug: Det danske formannskapet i Europarådet har i forkant av en ministerkonferanse i København i april tatt initiativ til at det utformes en erklæring om videre reform av systemet rundt den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Norge har kommet med innspill til første runde i forhandlingene og har gitt innsyn i disse innspillene til dem som har bedt om det. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i mange år slitt med store restanser. Utkastet til erklæring gjentar og understreker statenes ansvar for å sikre konvensjonsrettighetene hjemme, slik at færre saker bringes inn for Domstolen, men uten å svekke Domstolens rolle som uavhengig overvåkingsorgan i de tilfellene statene ikke tar dette ansvaret. Samtidig har EMD i en lang rekke avgjørelser lagt til grunn at statene har en skjønnsmargin når det gjelder gjennomføringen av flere av de konvensjonsfestede rettighetene. Nasjonale myndigheter er i mange tilfeller bedre rustet enn EMD til å ta stilling til nasjonale behov og forhold, og skjønnsmarginen er et viktig element i den nasjonale tilpasningen innenfor rammer overvåket av EMD. Skjønnsmarginen er særlig viktig ved prøving av rettighetene i artikkel 8 til 11. Jeg er opptatt av at skjønnsmarginen fortsatt skal anvendes på en måte som gir nasjonalt handlingsrom, men i de norske merknadene er det ikke uttrykt støtte til forslag om å skille ut bestemte saksfelt.