Begrunnelse

Bedriftene er avhengig av finansiering for å være i stand til å skape arbeidsplasser og verdier. Små og mellomstore bedrifter har færre finansieringsmuligheter enn større bedrifter og er i stor grad prisgitt bankene og deres utlånspraksis. Det kan argumenteres med at innføring av en SMB-rabatt kan avhjelpe noe av den relative ulempen små bedrifter har overfor større når det gjelder finansiering. Slik sett kan SMB-rabatten, om den utformes riktig, sikre mer rettferdig konkurranse og større økonomisk effektivitet.
Et annet moment er at det påviselig også har oppstått en uheldig konkurransevridning mellom bankene som følge av regjeringens motvilje mot SMB-rabatten. Ved at utenlandske banker som opererer i Norge, får anledning til å benytte rabatten, mens norske banker avskjæres fra denne muligheten, oppstår det en uheldig konkurranseulempe for norske banker.
Et tredje moment er at det også ut fra et bankfaglig ståsted kan være grunn til å gå inn for SMB-rabatten. Blant annet konkluderer en rapport fra Fitch ratings («Basel II: Refinements to the framework», 2003) med at veldiversifiserte SMB-porteføljer medfører et lavere kapitaldekningsbehov enn tilsvarende porteføljer med store foretak.
Regjeringen avviste lenge SMB-rabatten, men siden desember 2016 har man ved flere anledninger lovet at man vil innføre den likevel. Blant annet ble dette viktige tiltaket trukket frem under behandlingen av industrimeldingen i fjor vår. Til tross for disse løftene er rabatten enda ikke innført. Mens finansministeren venter øker utenlandske banker sin markedsandel i bedriftsmarkedet ytterligere. I 2017 var de utenlandske bankenes markedsandel til bedriftskunder hele 37 prosent, ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn». Uoppfylte løfter fra finansministeren er heller ikke mer enn en mager trøst for små og mellomstore bedrifter som har behov for mer kapital.
Når det gjelder den tekniske utformingen av en slik SMB-rabatt, har man i EU valgt å benytte en multiplikasjonsfaktor på 0,7619 for lån til små og mellomstore bedrifter. I Norge har man nå noe høyere totale kapitaldekningskrav enn i EU, og man har dessuten særlige kapitaldekningskrav som bare omfatter noen banker (såkalt buffer for systemviktige institusjoner). Det er neppe noen grunn til at slike krav skal lempes på for SMB-lån, og multiplikasjonsfaktoren burde følgelig i Norge variere mellom ulike typer banker. Jeg imøteser at statsråden redegjør for dette forhold i sin beskrivelse av SMB-rabattens innretning i Norge.