Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1119 (2017-2018)
Innlevert: 08.03.2018
Sendt: 09.03.2018
Besvart: 16.03.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): På hvilken måte vil Norge reagere på den kritiske situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og demokratiet i Honduras, og hvordan vil Norge ta opp dette i internasjonale fora?

Begrunnelse

I november 2017 var det valg i Honduras. Opposisjonskandidat Nasralla lå i tet, men etter to dagers sammenbrudd i datasystemet annonserte valgkommisjonen at sittende president Juan Orlando Hernandez hadde tatt ledelsen. Ifølge honduransk grunnlov kan ikke en president sitte mer enn én periode, men likevel har Juan Orlando Hernandez fått gjennomslag i høyesterett for å bli gjenvalgt. Under opptellingen meldte valgobservatører fra EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OEA) om store uregelmessigheter. USA har anerkjent valgresultatet, i motsetning til EU og OEA. Det honduranske folk reagerte sterkt og kalte det et valgkupp, demonstranter tok til gatene for å kreve at valget gjennomføres på nytt. Som tilsvar har myndighetene slått hardt ned på demonstrasjonene. Den anerkjente uavhengige radiokanalen Radio Progreso melder om 1257 vilkårlige arrestasjoner, 393 sårede og 38 drepte som følge av demonstrasjonene. Menneskerettighetsforkjempere blir forfulgt, trakassert og drapstruet og kritiske journalister er under konstant press. De demokratiske institusjonene i Honduras forvitrer mens organisasjonene som forsvarer demokratiet blir forfulgt.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Den siste utviklingen i Honduras er urovekkende, og vår ambassade i Mexico følger situasjonen tett. Det er dypt beklagelig at demonstrasjoner er blitt møtt med overdreven maktbruk, og har ført til drap og overgrep. Rapporter om ransakinger og arrestasjoner av representanter fra sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere gir også grunn til bekymring.
Tillit til valgsystemet er en grunnleggende forutsetning i et demokrati. Det er derfor avgjørende at sentrale anbefalinger basert på valgobservasjon fra EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) blir gjennomført.
Norges ambassadør i Mexico hadde et møte med Honduras’ utenriksminister María Dolores Agüero i januar, og under møtet fremhevet ambassadøren Norges bekymring for den overdrevne voldsbruken. Hun trakk særlig frem drapene på to representanter fra Norsk folkehjelps partnerorganisasjon, Movimiento Amplio. Norge forventer at disse og andre drap blir etterforsket. De skyldige må stilles for retten.
Situasjonen er roligere nå, men vi vil fortsette å følge med på utviklingen. Sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere i Honduras må garanteres sikkerhet og rett til å gjøre sitt arbeid.
Norge vil utrykke bekymring for situasjonen i Honduras under FNs Menneskerettighetsråds sesjon i Genève i neste uke. Det forestående besøket til Honduras av FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Michel Forst, er en god anledning til å få belyst utfordringene landet står overfor.
Internasjonalt fortsetter Norge å arbeide for bedre beskyttelse av menneskerettighets- og miljøforkjempere. Norge leder arbeidet med, og er en forkjemper for, FN- resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som ble vedtatt i FNs hovedforsamling 24. desember i fjor. Økt oppmerksomhet internasjonalt er et viktig steg på veien mot et større politisk engasjement rundt deres situasjon og rettigheter.