Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1124 (2017-2018)
Innlevert: 08.03.2018
Sendt: 09.03.2018
Besvart: 16.03.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Flere forsikringsselskap har nylig avslått søknad om barneforsikring med begrunnelse i at barnet har Downs syndrom. Selskapene henviser til retningslinjene for helsevurdering fra Finans Norge.
Mener regjeringen at disse retningslinjene er oppdaterte og velbegrunnede, eller ser man behovet for revisjon av retningslinjene?

Begrunnelse

Downs syndrom er ikke en sykdom. Prognosene for utviklingen for barn med Downs syndrom er betydelig bedret de siste tiårene. Det kan synes som at retningslinjene er basert på noe utdaterte forventninger om utvikling, helse, livskvalitet og forventet levealder. Det kan synes som at det er behov for mer individuelle vurderinger, mer nyanserte vurderinger, og gjerne sammenligning med andre land som England, f.eks., der forsikringsselskap ikke kan avslå søknad på bakgrunn av Downs syndrom alene, men må sannsynliggjøre, begrunne og spesifisere i større grad.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Forsikringsavtaleloven § 12-12 regulerer forsikringsselskapenes adgang til å avslå personforsikring. Av bestemmelsen følger det at forsikringstilbydere ikke kan nekte noen slik forsikring uten saklig grunn. I forarbeidene til forsikringsavtaleloven, Ot.prp. nr. 41 (2007-2008) Om lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler m.m., uttales det blant annet at det forhold at en person har nedsatt funksjonsevne, ikke i seg selv (uavhengig av risiko) bør kunne danne grunnlag for nektelse av forsikring. Det må stilles de samme kravene til helseopplysninger for personer med nedsatt funksjonsevne som til andre, og helseopplysningene må vurderes på den samme måten. Det er samtidig uttalt at et forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne ikke bør stenge for å legge vekt på relevante helseopplysninger som viser økt risiko. For eksempel må en person som er ufør eller som har en høy grad av risiko for uførhet, generelt kunne nektes forsikring med uføredekning.
Dette må gjelde uansett om de forholdene som medfører uførhet eller risiko for uførhet, er å anse som et tilfelle av nedsatt funksjonsevne eller ikke.
Forsikringsselskapene har gått sammen og dannet en nemnd for helsevurdering. Denne nemnden har utarbeidet visse retningslinjer for helsevurdering. Departementet har ingen rolle i utformingen av disse retningslinjene eller i å vurdere om disse retningslinjene er i tråd med forsikringsavtaleloven. Dersom man i en enkeltsak mener at det er gitt et urettmessig avslag på forsikring, kan dette kostnadsfritt klages inn til finansklagenemnda.