Begrunnelse

I forslag til ny distriktsindeks reduseres distriktsstøtten med 300 millioner, og kommer i tillegg til endringer i inntektssystemet fra 2016 som også rammet mindre distriktskommuner til fordel for større bykommuner. I tillegg er effekten av INGAR svekket. Distriktsmidlene er en del av kommunenes frie inntekter, og er av vesentlig betydning for å utføre lovpålagte oppgaver til innbyggere også utenfor byene og mer sentrale strøk. En slik reduksjon rammer typisk samfunn med relativt få innbyggere, men stor verdiskapning basert på naturressurser. Norge er avhengig av bosetting og produksjon i hele landet, men det forutsetter politisk vilje til å videreføre en levelig distriktspolitikk. Reduksjon i distriktsstøtte bør kun gjøres åpent gjennom budsjettprosessen, og ikke gjennom et forslag med kort høringsfrist, mangelfull utredning og uten allmenn høring.