Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1134 (2017-2018)
Innlevert: 09.03.2018
Sendt: 12.03.2018
Besvart: 19.03.2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden sørge for programeierne ved KS, Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet tilrås i 2018 å fase inn alle gjenværende fylker som ønsker deltakelse i Program for folkehelsearbeid i kommunen 2017-2027?

Begrunnelse

På Helsedirektoratets sider står det at det legges opp til at programmet starter opp i et antall fylker i 2017 og utvides til å omfatte alle fylker i løpet av 2018 og 2019. Spørsmålsstilleren er kjent med at det er 6 fylker som ble involvert i 2017.
Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Spørsmålsstilleren viser til at det er behov for å styrke dette arbeidet over hele landet.
Spørsmålsstilleren har mottatt henvendelse fra fylker som ikke er involvert. De viser til at alle regioner har langt på vei samme utfordringer og at alle fylker trenger den motivasjon i arbeidet som deltakelse i programmet kan gi. Spørsmålsstilleren er gitt innspill om at alle gjenværende fylker ønsker seg inn i programmet fra 2018. Det blir også gitt tilbakemelding om at det har vært uklart hvilke kriterier som er lagt til grunn for at noen fylker er valgt framfor andre og at det svekker motivasjonen for søknadsarbeidet.
Spørsmålsstilleren mener det er riktig at alle fylker blir involvert i fra 2018, når dette ikke ble gjort i 2017. Det er altfor lenge dersom noen fylker må vente i tre år for å bli med i programmet.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet) ble opprettet i 2017 etter omprioriteringer innenfor budsjettrammen på kapittel 714 Folkehelse. Det ble i budsjettforslaget lagt opp til at programmet skulle starte opp i et begrenset antall fylker i 2017 og utvides til å omfatte alle fylker i løpet av 2018 og 2019. I budsjettet for 2018 ble det gjennom ytterligere omprioriteringer på kap. 714 Folkehelse foreslått å øke tilskuddsrammen med vel 25 mill. kroner. Med denne økningen i tilskuddsrammen er det rom for å inkludere fem til seks nye fylker i 2018. Jeg kan forstå at de fylkene som ennå ikke er med i tilskuddordningen er utålmodige. Imidlertid er det ikke slik at de fylkene som kommer sist inn i programmet vil få mindre uttelling. Jeg vil legge til rette for at det over programperioden sett under ett ikke vil være noen forskjellsbehandling av fylkene, dvs. at alle skal få tilbud om tilskuddsmidler, men etter søknad.
Etter folkehelseloven skal fylkeskommunene være en pådriver for og samordner av folkehelsearbeidet i fylket. Dette vil gjelde både overfor kommuner, næringsliv, frivillig sektor og overfor befolkningen generelt. Pådriveransvaret omfatter også å hjelpe kommunene med deres folkehelsearbeid. Som samfunnsutvikler skal fylkeskommunen samarbeide med ulike aktører (slik som regional stat, kommuner, frivillige organisasjoner, næringsliv, forsknings- og undervisningsmiljøer, helseforetakene) og sektorer, samt ta lederskap for å få til en helhetlig utvikling i fylket. Det er opp til fylkeskommunen å prioritere hvordan dette ansvaret skal ivaretas.
Den gang fylkeskommunen fikk en formell rolle i folkehelsearbeidet gjennom folkehelseloven ble det i 2010 totalt lagt 41,3 millioner inn i rammen til fylkeskommunene. Dette betyr at fylkeskommunen har fått finansiert arbeidet med det ordinære folkehelsearbeidet som følger av folkehelseloven. Det er min erfaring at fylkeskommunene prioriterer folkehelse høyt og ivaretar sin rolle på en god måte.
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jf. folkehelseloven. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe.
Det skal legges vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak bl.a. for å styrke barn og unges trygghet, mestring og bruk av egne ressurser.

Betegnelsen "program" innebærer flere parallelle og koordinerte prosesser som samlet skal bidra til å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene:

1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene
2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker
3. Videreutvikling og implementering av styringsdata
4. Styrket samarbeid mellom aktører
5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

Til delen om kunnskapsutvikling er det knyttet en tilskuddsordning og gir et tilbud til fylker som ønsker å bidra til å utvikle nye metoder og tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge rusproblemer. Hvert år innlemmes nye statlige midler i tilskuddsordningen som frigjøres fra andre ordninger, som gjør at midler kan tildeles nye programfylker. Dette medfører at fylkene innlemmes gruppevis over flere år. Hvis alle skulle fått midler samtidig hadde en ikke klart å gi langvarige tilskudd til tiltaksutvikling.
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen og har ansvar for implementering av programmet. Kriteriene for tilskudd er utformet i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet og godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet. Følgende kriterier for tildeling av midler fra tilskuddsordningen fremgår i regelverket for tilskuddsordningen:

•Overordnede mål med programfylkearbeidet
•Fylkeskommunens utarbeidelse av kriterier for utvelgelse av kommuner og tiltak
•Plan for etablering av samarbeidsorgan
•Dialog med kommunene, inkl. plan for dette
•Samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøer, inkl. plan for dette
•Plan for kvalitetssikring av tiltak er kunnskapsbaserte og tilrettelagt for evaluering
•Medvirkning fra ungdom i programperioden - lokalt og regionalt
•Programarbeidets forankring administrativt og politisk i fylkeskommunen
•Plan for fordeling av midler til kommuner og tiltak
•Plan for finansiering

Prioritering av hvilke fylker som inngår i ulike år er basert på en helhetsvurdering av disse kriteriene. Selv om enkelte fylker må vente før det omfattes av tilskuddordningen betyr det ikke at kommuner eller fylker står utenfor å ta del i den utviklingen som programmet medfører.
Som nevnt over består programmet av flere deler utenom tilskuddsordningen. Alle kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å delta på ulike former for kompetanseheving i regi av Helsedirektoratet, FHI og KS som gjøres innenfor programmet. Programmet omhandler også utvikling av styringsdata for kommunene, samt større grad av samordning av nasjonale virkemidler mot kommunesektoren på folkehelseområdet. Samarbeider med forsknings- og kompetansemiljøer som er etablert kan forsterke folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, også i perioden frem mot at fylket mottar tilskudd fra tilskuddsordningen.
Fylkene rapporterer allerede om mange positive synergier som programmet har medført, spesielt gjelder dette i samarbeidet mellom kommunesektoren og forsknings- og kompetansemiljøer.