Begrunnelse

Vannkraft gir fornybar energi, er viktig for norsk industri og vår velferd. Samtidig gir vannkraftutbygginger store naturinngrep. Nyere vannkraftkonsesjoner, gitt etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, inneholder derfor miljøkrav som er utformet i samarbeid mellom Olje- og energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) med utgangspunkt i såkalte standard naturforvaltningsvilkår. Standardvilkårene gir myndighetene fullmakt til å pålegge regulanten undersøkelser eller tiltak, som erosjonssikring, terskelbygging og biotopjusteringer, naturfaglige undersøkelser, fiskeutsettinger, rognplanting, fiskepassasjer og habitattiltak for å opprettholde naturlig produksjon vassdraget. Hvem som har myndighet og hva myndigheten kan pålegge regulanten fremgår av vilkårene.
Men svært mange vannkraftkonsesjoner er gitt i en helt annen tid, da man var mindre oppmerksom på behovet for naturhensyn. Derfor har vi hundrevis av vannkraftkonsesjoner som mangler de mest elementære vilkår og verktøy for å gjøre grunnleggende miljøforbedringer i vassdragene. I andre sektorer ville det være en selvfølge at også gamle industrianlegg fikk fornyet sine rammebetingelser ved modernisering av regelverk, men slik har det altså ikke vært for gamle vannkraftverk. Uten standard naturforvaltningsvilkår mangler miljømyndighetene verktøy for å pålegge miljøforbedringer i gamle vannkraftverk.
I både Naturmangfoldmeldingen og Energimeldingen lovet regjeringen at det skal utredes hvordan standard naturforvaltningsvilkår skal brukes mer aktivt også for gamle vannkraftverk. Dette vil være et viktig skritt for å få til helt nødvendige miljøforbedringer i vassdrag som har blitt regulert for lenge siden, uten at det nødvendigvis må gå vesentlig ut over energiproduksjonen. Så langt har vi imidlertid sett lite til dette utredningsarbeidet, som Stortinget er blitt lovet.