Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1156 (2017-2018)
Innlevert: 13.03.2018
Sendt: 13.03.2018
Besvart: 20.03.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Hvordan kan statsråden ha satt seg i en situasjon hvor budskapet han har oppgitt å ville fremføre så til de grader har blitt misforstått, og hvordan vil han sikre at slike situasjoner ikke oppstår igjen?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar til undertegnede i Dokument nr. 15:1084 (2017-2018) hvor statsråden oppgir følgende: «Jeg ga uttrykk for at departementets synspunkt på prosess ikke innebar en instruksjon av styret, og at jeg aksepterte at styrelederen kunne ha en annen vurdering enn departementet.»
Tidligere styreleder Dyb er sitert blant annet hos NTB 13.03 på følgende måte: – Statsråden og jeg har tydeligvis oppfattet dette helt motsatt. Jeg spurte ham direkte og i andre personers nærvær om styret sto fritt til å fortsette behandlingen av forholdet til administrerende direktør, hvorpå han svarte: Nei, nei, det er ikke slik det skal forstås.
Statsråden forvalter statens eierskap i mange selskaper og at eier kan oppfattes på en måte som ikke er i tråd med eiers intensjoner er alvorlig.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Statens eierskap skal håndteres på en god og profesjonell måte, i tråd med rammene det er redegjort for i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) og som Stortinget har sluttet seg til. Dette innebærer blant annet aksept for rolledelingen i selskapslovgivningen og at eierstyring skjer gjennom foretaksmøte (generalforsamling).
Statens prinsipper for eierstyring fremgår av eierskapsmeldingen. Sammen med relevant lovgivning legger den rammer for dialogen med selskapene der departementet forvalter eierskapet. Blant annet fremgår det at Nærings- og fiskeridepartementet som eier ikke har noen myndighet i selskapet når ikke foretaksmøteformen benyttes, jf. eierstyringsprinsipp nummer 3.
Det følger også av relevant lovgivning at forvaltningen av selskapet er styrets ansvar, jf. også eierstyringsprinsipp nummer 7. Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, ansette administrerende direktør og føre tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret skal også ivareta den strategiske ledelsen av og forvalte selskapet ut fra selskapets og eiernes interesser innenfor de rammer foretaksmøtet har satt for virksomheten. Styret bør være en ressurs, diskusjonspartner og støttespiller for selskapets ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid og dermed ha en uavhengig rolle. Styret må også vurdere selskapets ledelse og eventuelle utskiftninger.
Som det fremgår av meldingen er ovennevnte rammer likevel ikke til hinder for kontakt mellom eier og selskap utenfor foretaksmøtet. Dette er en forutsetning for å få informasjon om virksomheten, og er et viktig element i den normale utøvelsen av eierskapet. Det fremgår også av meldingen at disse rammene heller ikke er til hinder for at staten i møter med selskapene tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Det fremgår at eventuelle synspunkter staten formidler i slike møter er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre.
Departementet, andre eiere og styrene er avhengig av en god og åpen dialog for å ivareta sine roller på en god måte. Slik dialog krever kunnskap og bevissthet både hos eiere og i styrene om rammene for denne dialogen. Departementet arbeider jevnlig for å bidra til bevissthet om rammene for dialogen. Eierstyringsprinsippene med kommentarer fremgår av eierskapsmeldingen og departementet har disse oppe som tema i ulike sammenhenger, for eksempel i dialog med det enkelte styre, i de årlige seminarene for styreledere, de årlige seminarene for nye styremedlemmer og i samlinger som arrangeres for ansatte i departementer som forvalter statens eierskap i selskaper. Det at statens eiermyndighet bare utøves på selskapenes generalforsamlinger eller foretaksmøter, og at eventuelle synspunkter på selskapets virksomhet som staten tar opp i andre møter er å betrakte som innspill til selskapenes styrer, er slik departementet oppfatter det godt kjent og tydelig beskrevet i eierskapsmeldingen.
Jeg takket ja til møte med styrelederen i Innovasjon Norge da han anmodet om det. I min samtale med styreleder var jeg klar på at synspunkter formidlet i samtalen ikke var å anse som en instruksjon, og at jeg aksepterte at han var uenig i min vurdering av ulempene ved tidspunktet for å starte en prosess.
Jeg tar til etterretning at det er kommet frem ulike oppfatninger av hvordan innspill fra departementet som eier i dialogen med styreleder i Innovasjon Norge skal forstås. Det er ikke en ønsket situasjon, og det er naturlig at både vi som eier og styret ser nærmere på hva vi kan lære av de erfaringene som er gjort i denne saken. For departementet er det viktig å være tydelig på hva rammene er for dialogen med styret utenfor foretaksmøtet.