Svar
Monica Mæland: Representanten Karin Andersen stiller opp tre beskrivelser av resultater av en tenkt bostøtteordning. Jeg finner det nødvendig å presisere hvordan jeg forstår disse beskrivelsene.
a) […] en like stor andel av befolkningene skulle motta bostøtte som i 2009,
Jeg tolker dette som at antall husstander som mottar bostøtte skulle øke fra 2009 til 2017 i samme takt som antall personer i befolkningen. Da ville forholdstallet mellom antall bostøttemottakere og antall personer i befolkningen være det samme som i 2009. Landets befolkning var ved inngangen til 4. kvartal 2009 4,84 millioner. På samme tidspunkt i 2017 var antallet økt til 5,29 millioner. Dette gir en vekst på 9,2 prosent. Antall bostøttemottakere var i desember 2009 116 600. Dersom dette antallet hadde økt i samme takt som befolkningen, skulle det vært 127 400 bostøttemottakere i desember 2017. Det tilsvarer 35 900 flere enn de som faktisk mottok bostøtte på dette tidspunktet.
b) gi uføre bostøtte i samme utstrekning som før omleggingen av uføretrygden,
Jeg tolker dette som at antall husstander med uføretrygdede som mottar bostøtte, skulle øke fra 2014 til 2017 i samme takt som antall uføre. Da ville forholdstallet mellom antall bostøttemottakere med uføre i husstanden og antall uføre personer være det samme som i 2014. I 2014 var det 311 880 uførepensjonister, i 2017 var det 325 900 uføre, en økning på 4,5 prosent. Antall bostøttemottakere med uføre i husstanden var i 2014 31 400. Dersom det skulle økt tilsvarende som antall uføre, ville det i 2017 vært om lag 32 900 slike bostøttemottakere, mens det i dag er om lag 16 000.
c) gi dekningen av boutgiftene hos de som mottar støtte på nivå med boutgiftsdekningen slik den var i 2009
Jeg tolker dette som at den gjennomsnittlige bostøtten skulle øke fra 2009 til 2017 i samme takt som mottakernes gjennomsnittlige boutgifter. Da ville også forholdstallet mellom bostøtte og boutgifter være det samme som i 2009. I desember 2009 var gjennomsnittlig boutgift blant bostøttemottakere 67 600 kroner per år. I desember 2017 var gjennomsnittlig boutgift 93 500 kroner per år, en økning på 38,4 prosent. Gjennomsnittlig bostøtte var i desember 2009 på 2 180 kroner per måned. Dersom den skulle økt tilsvarende som gjennomsnittlige boutgifter, ville den i desember 2017 vært på 3 017 kroner per måned eller 36 200 kroner per år. Det er 6 240 kroner høyere enn dagens faktiske nivå.
Mange ulike endringer er mulige
Bostøtteregelverket spesifiserer om lag 20 ulike beløpsgrenser og sju andre satser som til sammen bestemmer utregningen av bostøtte. Utvidelser av ordningen kan skje på ulike måter, men vil uansett innebære høyere inntektsgrenser.
Spørsmål a: Høyere tak og lavere egenandel gir flere mottakere
For å få samlet antall mottakere opp til 127 400, ville det være nødvendig å gjøre de generelle beregningsreglene mer gunstige. Dette kan i prinsippet skje ved at boutgiftstakene blir hevet eller ved at egenandelene blir senket, eller ved en kombinasjon av disse tiltakene.
Spørsmål b: Gunstigere regler for uføre
Det er færre uføre bostøttemottakere i dag enn i 2014 dels fordi nye mottakere ikke kompenseres for uførereformen, og dels fordi behovsprøvingen er blitt strengere i 2015 og 2016. For at uføre skulle få bostøtte i samme utstrekning som før omleggingen av uføretrygden, ville dagens kompensasjonsordning måtte erstattes av et felles regelverk for alle uføre, samtidig som dette regelverket måtte gi uføre en gunstigere ytelse enn dagens regler og kompensasjonsordning gjør.
Spørsmål c: Grad av boutgiftsdekning
Tiltakene som er skissert under spørsmål a, dvs. reduserte egenandeler og høyere boutgiftstak, vil sammen eller hver for seg også gi høyere boutgiftsdekning for dem som allerede mottar bostøtte. Samtidig kommer nye mottakere til. Disse vil få lavere bostøtte enn de eksisterende mottakerne, noe som kan trekke gjennomsnittsytelsen noe ned. Det foreligger begrenset statistikk over kombinasjoner av inntekt og boutgifter blant husstander som med dagens regler har for høy inntekt til å få bostøtte.