Begrunnelse

Det vises i denne forbindelse til Barnevoldsutvalgets rapport NOU 2017:12 Svikt og svik – gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep om omsorgssvikt. Det uttales blant annet at risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte ikke vurderes godt nok før løslatelse fra fengsel, at barneovergripere ikke blir fulgt godt nok opp under eller etter soning og at det ikke finnes tilstrekkelig med behandlingstilbud til voksne som begår seksuelle overgrep, verken i fengslene eller i samfunnet. Temaet har også blitt belyst i Aftenposten nylig gjennom flere omfattende reportasjer om temaet nettovergrep/overgrep mot barn. Utvalget mener at alle personer som blir dømt for seksuelle overgrep mot barn må få et tilbud om behandling, at det er behov for å utrede hvilken eller hvilke type behandling som fungerer og at det bør forskes mer på omfanget av gjentakelse av denne typen lovbrudd, og på kjennetegn og risikofaktorer hos personer som begår seksuelle overgrep mot barn. Utvalget mener videre at barn må gis mer effektiv beskyttelse mot tidligere dømte seksualovergripere enn det som er tilfelle i dag. Statsråden har flere ganger uttalt at kampen mot barneovergrep skal ha høy prioritet. Det er fra statsrådens og regjeringens side mye fokus på politiets arbeid med denne gruppen, men svært lite fokus på kriminalomsorgen og kriminalomsorgens oppfølging og arbeid med seksuallovbrytere. Representanten kjenner ikke til at det har blitt noe bedre tilbud om behandling til seksualforbrytere siden den nevnte rapporten ble skrevet, og så vidt representanten kjenner til har det heller ikke blitt igangsatt noe arbeid for å kartlegge risikofaktorer og utarbeide risikovurderinger før løslatelser. Kriminalomsorgen kommer i kontakt med svært mange som har begått eller forsøkt å begå overgrep mot barn. Det er derfor utrolig viktig at etaten settes i stand til å følge opp denne gruppen på en god og adekvat måte, for å forebygge og forhindre nye overgrep. I lys av statsråden ønske om å forebygge nye overgrep, fremstår det uforståelig at regjeringen ikke har mer fokus også på den siste delen av strafferettskjeden og det arbeidet som kan gjøres her - med tilstrekkelig ressurser og kompetanse. Representanten er særlig bekymret den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen som følge av effektiviseringskrav, ABE-reformen, og nye oppgaver som er pålagt innenfor budsjettrammen. En kritisk økonomisituasjon i kriminalomsorgen kan ramme oppfølgingen av og arbeidet med de innsatte og domfelte. Vi har sett at programtilbudet har blitt sterkt redusert de siste årene. Bergens Tidende meldte i vinter om at Direktøren i kriminalomsorgsdirektoratet beskrev situasjonen som "tilnærmet uhåndterlig".