Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1161 (2017-2018) Innlevert: 14.03.2018 Sendt: 15.03.2018 Besvart: 20.03.2018 av fiskeriminister Per Sandberg
Lars Haltbrekken (SV): 53 millioner oppdrettslaks døde i sjøen i fjor, men det er enorm forskjell på tapene i næringa. Enkelte selskap hadde mer enn 40 prosent dødelighet – mens de beste hadde under fem prosent. Laksedøden henger sammen med kampen mot lakselusa, men det finnes måter å bekjempe lusa på som gir bedre fiskevelferd og lavere dødelighet. Hva vil ministeren gjøre for å sikre at den beste praksisen i kampen mot lakselusa tas i bruk av alle oppdrettere så fiskedødeligheten går ned og fiskevelferden bedres?
Per Sandberg: I likhet med spørsmålsstiller er jeg opptatt av at fiskevelferden må bedres. Oppdrettsfisk er omfattet av dyrevelferdsloven og har rett på samme vern som andre produksjonsdyr. Fisken skal ha et miljø og en håndtering som sikrer god velferd gjennom hele livssyklusen.Ansvaret for å ta godt vare på fisken ligger hos oppdretter. Utstyr og metoder som selges til og brukes i oppdrett skal være utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Oppdretter må også vurdere forholdene i det enkelte anlegg. Det vil si at de må vurdere fiskens helsetilstand og tåleevne, driftsrutiner ved håndtering og andre faktorer som kan ha betydning ved bruk av metoder og utstyr.Selv om oppdretterne har fått mer erfaringer med mekaniske metoder mot lakselus, er det fremdeles for mange tilfeller hvor fisken får skader eller dør. Mattilsynet fikk i 2017 inn 963 meldinger om velferdsmessige hendelser, hvorav 625 var knyttet til lakselusbehandling og de fleste av disse gjaldt mekanisk behandling. Mattilsynet har derfor strammet inn og vil stramme inn ytterlige på praksis. De ilegger overtredelsesgebyr der det ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til fiskevelferden. Departementet og Mattilsynet har i tillegg tett dialog om problemstillingen, som også innebærer en løpende vurdering av behov for tiltak som forbedrer fiskevelferden.De store variasjonene mellom ulike områder og aktører hva gjelder dødelighet er en bekreftelse på at det er stort rom for forbedring. Noe dødelighet kan skyldes faktorer som oppdrettere ikke kan påvirke. Det er imidlertid rimelig å anta at kultur, holdninger, kompetanse og gode driftsrutiner er vesentlig for å redusere dødeligheten.For å sikre at beste praksis tas i bruk vil jeg snarlig innkalle sentrale aktører innen næring, forvaltning og forskning til et møte om tematikken. Skal vi komme dette problemet til livs er det viktig at alle drar i samme retning.