Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1171 (2017-2018)
Innlevert: 16.03.2018
Sendt: 16.03.2018
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 23.03.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Regjeringen har ambisjoner for en grønn, smart og nyskapende fremtid der ingeniører og teknologer vil spille en sentral rolle (NITO 2017). Allikevel vet vi at ingeniør- og teknologiutdanningene i Norge er grovt underfinansiert. Utdanningskvaliteten er satt på et nivå som hverken speiler regjeringens ambisjoner eller fremtidig kompetansebehov.
Vil ministeren gjøre noe med underfinansieringen i Nasjonalbudsjettet i 2019 for å sikre at ambisjonene blir nådd?

Begrunnelse

Norge vil ikke lykkes med å nå målsettingen i Parisavtalen dersom det ikke utvikles og implementeres miljøvennlige teknologier. En NIFU/Deloitte rapport fra 2015 stadfester underfinansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene i Norge og produktivitetskommisjonen peker på dette som en utfordring. Regjeringens ekspertutvalg fra 2015 (Hægeland) anbefalte endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning som ville bedret situasjonen. Disse anbefalingene ble ikke tatt til følge, og til tross for regjeringens ambisjoner har det ikke skjedd noen bedring i finansiering av ingeniørutdanningene, hverken i forrige eller denne perioden.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Spørsmålet besvares av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø som rette statsråd.
Regjeringen har høye ambisjoner for å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning. En helhetlig politikk for å nå ambisjonene for høyere utdanning krever målrettede virkemidler og tiltak, hvor finansieringen er et av flere som kan påvirke kvaliteten ved utdanningene. Regjeringen gjør mye for å legge til rette for kvalitetsutvikling også gjennom andre virkemidler, blant annet som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren og Meld. St. 16 (2016–2017) Kvalitet i høyere utdanning.
Universitetene og høyskolene får sine bevilgninger over statsbudsjettet som én samlet rammebevilgning. Rammefinansiering gir institusjonenes styrer et strategisk handlingsrom ved at de selv kan disponere sine midler i tråd med egne strategier og prioriteringer for å nå sektor- og virksomhetsmål. Departementet bestemmer ikke hvor mye av finansieringen som skal brukes på de enkelte utdanningene. Regjeringen har tillit til at institusjonene også anerkjenner hvilken viktig rolle ingeniører spiller og vil spille i samfunnet fremover, og tar hensyn til dette i sine strategier og budsjetter.
Totalt sett har bevilgningene til universiteter og høyskoler økt med 12,8 prosent mellom 2013 og 2018 målt i faste priser. Det har gitt institusjonene økt handlingsrom til å arbeide for kvalitetsutvikling av studietilbudene. I internasjonale sammenligninger av offentlige utgifter til høyere utdanning kommer Norge ut blant landene med høyest finansiering, enten man sammenligner i forhold til studenttallet eller bruttonasjonalprodukt. Det er dermed ikke grunn til å si at høyere utdanning i Norge er grovt underfinansiert, og det gjelder heller ikke for ingeniør- og teknologiutdanningene.
Utdanningskategoriene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, med ulike satser for uttellingen for studiepoeng og kandidater i de ulike kategoriene, innebærer ikke en styrt finansiering av de enkelte utdanningene. Satsene påvirker den samlede rammebevilgningen til institusjonene, men det er som nevnt over styrene som bestemmer hvordan bevilgningen skal fordeles på ulike aktiviteter og utdanninger.
Kostnadskartleggingen fra NIFU og Deloitte fra 2014 [fotnote 1] viser at det er stor variasjon i kostnadene mellom ulike institusjoner innenfor samme utdanning, og fremhever at analysen «ikke [bør] leses som en prisliste for hva ulike studier koster», og oppsummerer funnene som at «universiteter og høgskoler tilpasser sin virksomhet innenfor de budsjettrammene de har til rådighet». Ekspertgruppen om finansieringen av universiteter og høyskoler som leverte sin rapport i 2015 [fotnote 2], viste til at datagrunnlaget i kartleggingen ikke gir en samlet oversikt over UH-sektorens kostnader og fordeling på ulike aktiviteter.
Jeg er likevel åpen for å vurdere økt finansiering av bestemte utdanninger, og anerkjenner som representanten ingeniører og teknologers betydning for det grønne skiftet. Men dette er ellers et budsjettspørsmål som jeg må få komme tilbake til i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

-----------------------------------

Fotnote 1) Reiling, Rune Borgan mfl., Hva koster en student? En kostnadskartlegging av universiteter og høgskoler. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, 2014. Rapport (NIFU) 52/2014.

Fotnote 2) Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill - Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet, 2015.