Abid Raja (V): Vil statsråden åpne for alternative ordninger for kommuner som ønsker svømmeopplæring i barnehagene, men som ikke har tilstrekkelige ressurser i administrasjonen til å følge det opp?
Begrunnelse
Dalane Tidende skriver 19. mars at 4.- og 5-åringer i Bjerkreim kommune ikke får svømmeopplæring i neste barnehageår. Begrunnelsen er at kommunen har kuttet i stillingen til oppvekstrådgiveren. Vedkommende har i flere år hatt ansvaret for å søke fylkeskommunen om midler, og samtidig følge dette opp med organisering av tilbudet. Begrunnelsen er at det kun er lovpålagte oppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med å søke om svømmemidler og følge opp dette viser seg for tidkrevende i en hardt prøvd økonomisk hverdag for kommunen.
Da jeg tok initiativ til ordningen var en av de viktigste forutsetningene at dette skulle medføre minst mulig arbeid og økonomisk ulempe for de aktuelle kommunene som ønsker en slik undervisning for sine eldste barnehagebarn. Dette skulle være en lett tilgjengelig ordning. Ordningen har i den aktuelle kommunen, Bjerkreim, medført stor suksess. Lokalavisen Dalane Tidende har hatt oppslag med fornøyde barn som har lært seg å te seg i vann og på den måten forberedt dem på svømmeundervisningen som venter på barneskolen.
Svømmeopplæring redder liv, og Bjerkreim har vært blant kommunene i Norge som virkelig har grepet denne sjansen som Venstre var helt i front med å få på plass. Nå fortviler foreldre til de aktuelle barnehagebarn over at ordningen forsvinner, selv om tilskuddet ligger der tilgjengelig for barna.
Det er kanskje nettopp de kommunene som har begrensede resurser og muligheter til å tilby noe ekstra for de aller yngste innbyggerne, som trenger ordningen mest. At svømmeopplæringen skal kuttes med et pennestrøk fordi kommunen ikke har kapasitet til å følge den opp, er meget uheldig. Det var ikke intensjonen at kommuner skulle få en ekstra økonomisk byrde ved et slikt opplegg. Tvert imot skulle tilbud om svømmeundervisning i barnehagen være et tilskudd til kommuner som kanskje nettopp trenger økonomisk drahjelp til å få slike ordninger på plass.
At kutt i kommunens økonomi skal ramme et slikt opplegg synes derfor urettferdig for de barna dette gjelder. Det har vist seg enkelt å få på plass ordningen i kommunen og den har vært svært vellykket. Ekstra betenkelig blir det at det i en kommune som har etablert ordningen gjennom noen år nå, må kutte den ut fordi stillingen til en oppvekstrådgiver reduseres. Dette viser at ordningen er sårbar. I budsjettet for 2018 er det satt av 65 millioner kroner til ordningen. Den omfatter potensielt tusenvis av barn, og mange kommuner. Venstre ønsker på sikt å utvide ordningen til å gjelde alle 4. – og 5. åringer i norske barnehager. Da er det nødvendig med en ordning som gjør alle kommuner på en eller annen måte i stand til å søke om midler uten at de selv lider noen betydelige økonomiske byrder.