Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1218 (2017-2018)
Innlevert: 22.03.2018
Sendt: 22.03.2018
Besvart: 10.04.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Ser statsråden at dagens system, der hver enkelt kommune selv bærer ansvar for kontroll ved mistanke om trygdesvindel, ikke er godt nok og kan gi ulik praksis, og vil statsråden ta initiativ til å få på plass et system der NAV i kommunen enklere kan få håndtert mistanke om trygdesvindel, herunder se på mulighet for å legge kontroll av kommunale ytelser til NAV Kontroll?

Begrunnelse

NAV kontroll håndterer og følger opp mistanke om trygdesvindel. Arbeidet de gjør er uvurderlig for å få avdekket trygdesvindel og sikre at felleskapets midler ikke misbrukes.
Bare siste året er det avdekket misbruk av nærmere 200 millioner kroner. Dog gjelder dette kun statlige ytelser, ikke kommunale. De håndteres ikke under samme regime som statlige ytelser. I dag er kontroll av kommunale ytelser som for eksempel sosialstønad lagt til kommunen, gjennom partnerskapet og kommunerevisjonen. Kommunerevisjonen har imidlertid ikke tilgang til samme informasjon som NAV Kontroll. Kommunerevisjonen har i tillegg ansvaret for svært mye annet i kommunen, og kan ikke forventes å ha samme spisskompetanse som NAV kontroll på dette feltet. Det er og en utfordring at det er 422 antall kommuner som vil kunne prioritere og håndtere mulig svindel på like mange måter som det er antall kommuner.
Trygdesvindel er et stort samfunnsproblem. NAV kontrolls resultater viser med all tydelighet at det er grunn til å tro at det også forekommer trygdesvindel på kommunale ytelser. I 2016 ble det utbetalt over 6 mrd. kroner bare i sosialhjelp. I tillegg kommer flere kommunale ytelser på toppen.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Når et ansvar er lagt til kommunen, vil man kunne få noe ulik praksis mellom de ulike kommunene. Det følger av det kommunale selvstyret og gjelder på mange områder. Det er grunn til å tro at behovet og metodene for kontroll varierer noe mellom kommunen, bl.a. som følge av svært varierende kommunestørrelse.
Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenstester som inngår i de felles lokale kontorene (NAV-kontoret). Kommunene har det fulle forvaltningsansvaret for de sosiale tjenestene som ligger i NAV-kontoret, og har en egeninteresse i å hindre misbruk og svindel, da et høyere sosialhjelpsbudsjett enn nødvendig vil gå på bekostning av andre kommunale tjenester. Forebygging er billigere og mer effektivt enn reparasjon. Dette gjelder ikke minst for sosiale tjenester, da mottakerne i liten grad har midler og kan tilbakebetale dersom det avdekkes at de har mottatt for mye stønad. Den viktigste kontrollen skjer derfor ved behandling av søknader. Et riktig vedtak i første instans er den beste sikkerheten både for bruker og kommunen. For at vedtaket skal være riktig, må kommunen ha tilgang til oppdaterte korrekte opplysninger. Sosialtjenesteloven har som utgangspunkt at opplysninger skal innhentes i samarbeid med søker, eller med søkers samtykke. Fra denne hovedregelen er det gjort enkelte unntak, og departementet vurderer nå om det er mulig og hensiktsmessig å gi kommunene direkte tilgang til flere registeropplysninger, bl.a. i a-ordningen, og hvordan dette i så fall kan gjøres i praksis.
NAV-loven § 8 inneholder bestemmelser om gjensidig bistand mellom Arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten. Her heter det at Arbeids- og velferdsetaten skal gi sosialtjenesten bistand i saker som gjelder den enkelte brukeren. Etaten skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Opplysninger om stønadssaker, ytelsessaker og arbeidsforhold kan gis uten hinder av taushetsplikt. Dette innebærer at kommunen (sosialtjenesten) vil få opplysninger fra etaten f.eks. om arbeidsforhold og inntekt til en sosialhjelps-søker, dersom den ber om det.
NAV-loven § 16 regulerer behandling av personopplysninger ved det enkelte NAV-kontor. Internt i NAV-kontoret er taushetsplikt ikke til hinder for at opplysninger er tilgjengelig for andre ansatte innen kontoret i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.
Disse bestemmelsene innebærer at det både i det enkelte NAV-kontor og i relasjon til sentrale forvaltningsenheter skjer utveksling av informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten til sosialtjenesten. Dette bidrar til å sikre at alle opplysninger kommer frem i forbindelse med søknadsbehandling, eller i forbindelse med kontroll i etterkant.
Den statlige kontrollen med de kommunale tjenestene i NAV-kontoret er knyttet til rettssikkerhetskrav, og fokuserer på at innbyggerne skal få forsvarlige tjenester. Dette skjer gjennom fylkesmennenes tilsyn og Statens helsetilsyns rolle som overordnet tilsynsmyndighet. Det har derfor ikke vært vurdert som aktuelt å innføre en mer omfattende statlig kontroll med kommunale tjenester som administreres av NAV-kontoret.
Det vil ikke være i tråd med prinsippet om kommunalt selvstyre og kommunalt ansvar dersom NAV Kontroll som en statlig etat skulle bli tillagt kontrolloppgaver som i dag ligger til kommunen selv og til kommunerevisjonen.
Departementet vurderer imidlertid fortløpende om det er behov for endringer i regelverk knyttet til informasjonsdeling mellom kommunen og staten internt i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det arbeides konkret med muligheten for å gi kommunen tilgang til a-ordningen, slik at de kommunale saksbehandlerne kan skaffe oppdaterte arbeids- og inntektsopplysninger direkte, uten å gå veien om etaten. En slik løsning vil også fordre en lovendring. Dersom kommunen får slik tilgang, vil det kunne redusere feil utmålt sosialhjelp betraktelig og tilgang til slike inntektsopplysninger vil samtidig gjøre kommunenes kontrollarbeid enklere. Hvis det viser seg å ikke være mulig å gi kommunen tilgang til opplysningene i a-ordningen, vil vi ta opp spørsmålet om andre metoder for forebygging og kontroll med feil tildeling av sosialhjelp.