Freddy André Øvstegård (SV): Det er nå bekreftet at hver fjerde medarbeider i Medietilsynet vil bli overtallig. «Noen sitter og gråter på kontoret, andre er forbannet, men de fleste er livredde.», sier en av de ansatte ved tilsynet til Klassekampen.
Mener statsråden det er fornuftig mediepolitikk at Medietilsynet reduseres så drastisk, og støtter statsråden omorganisering utfra et næringspolitisk og distriktspolitisk perspektiv når disse arbeidsplassene i utgangspunktet ble flyttet til Fredrikstad for å sørge for statlige arbeidsplasser utenfor Oslo?
Begrunnelse
Medietilsynet ble opprettet i Fredrikstad i 2006 gjennom å flytte ut statlige arbeidsplasser og samle all virksomheten til Medietilsynet på ett sted. Tilsynet gjør en viktig faglig jobb for hele medie-Norge. Medietilsynet har ansvaret for å forvalte norsk mediepolitikk på vegne av Kulturdepartementet og Stortinget. Det fører blant annet tilsyn med allmennkringkastere som NRK og TV 2, betaler ut pressestøtte til landets aviser og gir råd til Kulturdepartementet i mediesaker, samtidig som de innhenter kunnskap om barn og unges medieforbruk. Alt svært viktige oppgaver i en tid der mediekonsumet bare fortsetter å øke - gjerne på nye flater - og behovet for kunnskap om dette er evig økende.
Medietilsynet ble etablert ved å flytte mange arbeidsplasser fra Oslo til Fredrikstad. Nylig har direktøren ved Medietilsynet varslet en kraftig omorganisering og kutt i stillinger som medarbeiderne denne uka får vite hvilke gjelder. Av de 48 årsverkene er det nå varslet at 12 vil forsvinne, og et nytt organisasjonskart skal legges frem allerede før påske. Ytterligere stillinger er også varslet å forsvinne ettersom nye digitaliseringsprosjekter sluttføres.
De ansatte sier til Klassekampen at en så stor nedbemanning på så kort tid ikke er mulig uten oppsigelser. Samtidig som den varslede nedbemanningen bruker medietilsynet de tre eksterne konsulentselskapene SDG, Deloitte og BackerSkeie for hittil 4,5 millioner kroner for å bistå med omorganiseringen. De ansatte har etterspurt endring i flere år og er interessert i å bidra til en retningsendring. Men de er svært uenige i omfanget av nedbemanningen, valg av prosess, og ikke minst av hastverket i gjennomføringen. Dermed haster det like mye med å få omgjort denne nedbemanningen.