Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1233 (2017-2018)
Innlevert: 22.03.2018
Sendt: 23.03.2018
Besvart: 10.04.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Kan statsråden avklare om intensjonene og tiltakene i samarbeidserklæringen tilsier at departementet kan åpne for en tilpasning av engelskkravet for inntak til videregående opplæring, eller om det må lovendring til for at slik tilpasning skal kunne skje?

Begrunnelse

Innvandrere som skal bo i Norge, skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og delta i samfunnet.
Voksne over 25 år har lovfestet rett til videregående opplæring hvis de har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende.
Utenlandske søkere som har grunnskole fra hjemlandet uten å ha hatt engelsk, anses ikke å ha fullført opplæring tilsvarende norsk grunnskole. De kan imidlertid tas inn dersom realkompetansevurdering viser at de har tilstrekkelig kompetanse i engelsk (Kilde: Utdanningsdirektoratet).
Den kommunale voksenopplæringen melder om økende utfordringer med voksne (også høyt utdannede)innvandrere som ikke tas inn i videregående opplæring fordi de mangler engelsk. På spørsmål fra voksenopplæringen om tilpasning av engelskkravet, ved at søkerne tar engelsk på grunnskolenivå samtidig som de går videregående på deltid/kveld, svarer Utdanningsdirektoratet at dette krever lovendring.
I Stortingsmelding 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv, lanserte regjeringen et hurtigspor for å få flere flyktninger i jobb, konkretisert i en samarbeidserklæring om raskere integrering (2016). Erklæringen nevner språkopplæring blant flere mulige tiltak, med fellesnevner fleksibel bruk av eksisterende ordninger.
Det er klart at engelskferdigheter er nødvendige for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, slik at det må stilles krav både i videregående og høyere utdanning. Samtidig tilsier intensjonene i Stortingsmeldingen at myndighetene bør se etter flere veier til raskere inkludering i arbeidslivet. Samarbeidserklæringen kan ikke ses som et uttømmende arsenal av tiltak. En mulig tilpasning av kravet kan som nevnt være at søkere med fluktbakgrunn, som kun mangler engelsk på grunnskolenivå, kan undervises i engelsk parallelt med at de går i videregående opplæring, og ta grunnskoleeksamen i løpet av videregående.
I første omgang er det nødvendig å ta stilling til om slike tilpasninger kan foretas administrativt, eller om de må vedtas i Stortinget.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det framgår av opplæringsloven § 4A-3 at voksenretten til videregående opplæring forutsetter at grunnskolen, eller tilsvarende, er fullført. Engelsk er et grunnleggende fag i norsk grunnskole. En utenlandsk søker som har gjennomgått grunnskole i sitt hjemland uten å ha engelsk som fag, kan etter departementets oppfatning ikke sies å ha fullført "tilsvarende" norsk grunnskole i lovens forstand. Dette betyr at det må lovendring til dersom det skal gjøres noe med den lovfestede voksenretten.
Saken reiser også spørsmålet om i hvilken grad fylkeskommunen på frivillig basis kan gi tilbud om videregående opplæring til utlendinger som ikke oppfyller kravet om å ha hatt engelsk i grunnskolen, eller om opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven (inntaksforskriften) må forstås slik at det ikke er åpning for dette. Departementet har behov for noe tid til å vurdere dette nærmere. Vi vil følge opp med et oppfølgende svar når vurderingen er klar.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Kompetanse Norge, i oppdrag å gjennomføre forsøk som kombinerer moduler fra forberedende voksenopplæring (grunnskolenivå) og moduler innenfor fag- og yrkesopplæring. En viktig hensikt med modulbaserte læreplaner og kombinasjoner mellom opplæring på grunnskole og videregående nivå er å finne raskere og mer fleksible løp for voksne. Dette forsøket er ennå ikke startet opp, fordi det fortsatt arbeides med å finne gode modeller for å kombinere forberedende voksenopplæring og moduler på videregående nivå. Forsøket vil også kunne ha overføringsverdi ut over fag- og yrkesopplæringen.
Departementet vil vurdere om det eventuelt er nødvendig å foreta enkelte justeringer av regelverket uten å vente på at forsøket er gjennomført.