Begrunnelse

6. mars publiserte SSB ny statistikk som viser at fruktbarhetstallet stupte fra allerede rekordlave 1,71 til 1,62 fra 2016 til 2017. Dette er det laveste fruktbarhetstallet som noensinne er målt i Norge, og fallet fra 2016 til 2017 er også blant de aller største man har registrert. Under dagens regjering har fruktbarhetstallet falt år for år og er nå altså nede på rekordlave 1,62. I den rødgrønne perioden lå fruktbarhetstallene i intervallet 1,8-2,0, som også er for lavt til å opprettholde befolkningen på lengre sikt, men likevel betydelig høyere enn dagens tall. Det er selvsagt ikke slik at politikerne hverken kan eller bør finstyre dette tallet, men gitt den svært negative utviklingen de siste årene er det forstemmende at regjeringen ikke er på banen og iverksetter tiltak for å øke fødselstallet. Det er få parametere som har like store konsekvenser for et samfunns fremtid og utvikling som fruktbarhetstallet. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi på lengre sikt kan opprettholde det velferdsnivået vi har i Norge. Senterpartiet har tidligere påpekt at skatte- og avgiftssystemet kan være et viktig verktøy for å påvirke fødselstallet. Samtidig er også store makroøkonomiske variabler som boligprisene sannsynligvis av stor betydning – og selvsagt landets generelle økonomiske situasjon. Det er imidlertid også viktige tiltak som kan gjøres på andre politikkområder, blant annet på områder som ligger under arbeids- og sosialministeren, helse- og omsorgsministeren, barne- og likestillingsministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og statsrådene i Kunnskapsdepartementet. Det vil likevel ikke være unaturlig at det er finansministeren som tar et overordnet ansvar på dette området. Mitt spørsmål til finansministeren er da om hun vil ta dette ansvaret og hvilke tiltak hun vil iverksette for å øke fødselstallet.