Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1253 (2017-2018)
Innlevert: 04.04.2018
Sendt: 05.04.2018
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 16.04.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Er statsråden bekymret for utviklingen der færre arbeidstakere tar etter- og videreutdanning, og når kan arbeidslivets parter forvente å få nye rettigheter og plikter tilpasset behovene for en ny bred kompetansereform for arbeidslivet?

Begrunnelse

Ifølge en ny rapport utført av Ny analyse på oppdrag for Econa, en av Akademikernes medlemsorganisasjoner, har andelen som tar etter- og videreutdanning falt det siste tiåret og fallet er størst blant høyt utdannede. Mens 14 prosent av universitets- og høyskoleutdannede tok videreutdanning i 2009, er tallet nede i 8 prosent i 2016. Nedgangen i ikke-formell opplæring har falt med 10 prosentpoeng for denne gruppen siden 2008. Dette skjer i en tid der vi trenger et løft for kompetanse i arbeidslivet, og hvor vi er avhengige av at flere står lenger i jobb. Løsningen ligger i en bred kompetansereform for arbeidslivet der både arbeidsgivere og arbeidstaker gis rettigheter og plikter for økt satsing på kompetanse. Denne reformen må utarbeides i tråd med den norske modellen med et tett trepartssamarbeid mellom myndighetene, og partene i arbeidslivet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet ble stilt til arbeids- og sosialministeren, men er oversendt meg som rette statsråd.
Regjeringens mål er at ingen i norsk arbeidsliv skal gå ut på dato. Derfor har vi varslet en kompetansereform for å lære hele livet.
Selv om kravene til omstilling og kompetanse øker, har andelen som deltar i etter- og videreutdanning gått ned de siste årene. Det er viktig å identifisere årsakene til dette. Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg for å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag om udekkede behov for etter- og videreutdanning. Utvalget skal se nærmere på hvordan dagens system fungerer og vurdere rammebetingelsene for å investere i kompetanseutvikling. Utvalget leverer sin rapport 1. juni 2019. I tillegg satte regjeringen 22. mai 2017.
I tillegg satte regjeringen 22. mai 2017 ned Kompetansebehovsutvalget (KBU) som skal levere årlige rapporter om Norges fremtidige kompetansebehov både nasjonalt og regionalt. Utvalget består av representanter fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet, analytikere/forskere og departementer. Jeg mottok første rapport 1. februar 2018. Utvalget er i første omgang utnevnt for tre år.
Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse. Omstilling av arbeidslivet og livslang læring er ikke noe nytt, men tempoet i endringene og konsekvensene er større enn før. Teknologisk utvikling er positivt for samfunnet, men da må vi sørge for at det fører til økt konkurransekraft og økonomisk vekst, og ikke utenforskap og arbeidsledighet. For å lykkes med det er en kompetansereform hvor det blir mer attraktivt å bygge på sin egen kompetanse, mer attraktivt for bedriftene å investere i kompetanse og et bedre samsvar mellom det tilbudet som finnes og det arbeidslivet har behov for.
Regjeringen startet arbeidet med å bedre muligheten til å løfte kompetansen allerede i forrige periode. Vi har gitt flere voksne rett til videregående opplæring og satt i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne som trenger grunnskole og fag- og yrkesopplæring. Kompetansepluss-ordningen har blitt styrket slik at flere har fått opplæring på arbeidsplassen. En ordning med fagbrev på jobb skal også innføres, slik at det blir enklere å kombinere arbeid og opplæring for voksne.
I februar 2017 underskrev regjeringen Nasjonal kompetansepolitisk strategi sammen med partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbundet og Sametinget. Strategien gjelder fra 2017 til 2021 og følges opp gjennom Kompetansepolitisk råd. I dette rådet skal regjeringen få innspill fra partene i arbeidslivet om den konkrete utformingen av kompetansepolitikken. Nå vil regjeringen ta initiativ til å samarbeide med partene i arbeidslivet om utformingen av to nye tiltak:

- Utvikling av opplæringstilbud for spesifikke bransjer som er særlig utsatte for omstilling, og bransjer med store rekrutteringsbehov.
- Utvikling av korte moduler i høyere utdanning og i fagskoler som svarer til arbeidslivets behov for fleksibel videreutdanning innen digital kompetanse.

Regjeringen er med andre ord i gang med å utforme elementer i en kompetansereform sammen med partene i arbeidslivet. I dette arbeidet vil regjeringen også vurdere flere tiltak som skal styrke tilbud og etterspørsel etter kompetanseutvikling. Blant annet vil vi vurdere insentivordninger for både arbeidstaker og arbeidsgiver, herunder en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn. Regjeringen vil også vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som å ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.