Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1254 (2017-2018)
Innlevert: 04.04.2018
Sendt: 05.04.2018
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 11.04.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan statsråden vise døme på norske bedrifter som vil miste marknadstilgong eller oppleve problem som følgje av utsett implementering av EU si tredje energimarknadspakke, og hva vil desse problema konkret vere?

Begrunnelse

Klassekampen skriv 3. april mellom anna følgjande:

«Mens Høyre og Erna Solberg puster lettet ut her hjemme etter at Ap-ledelsen valgte å støtte regjeringen i Acer-saken, heller enn egne fylkeslag, ordførere og et samlet LO, ser frontene annerledes ut på Island.
Der står Høyres søsterparti, Selvstendighetspartiet, i spissen for Acer-motstanden sammen med regjeringspartiet Fremskrittspartiet, Islands svar på Senterpartiet.
Begge partiene har landsmøtevedtak på at de ikke vil avgi suverenitet over energiressursene til EU. Finansminister Bjarni Benediktsson, fra Selvstendighetspartiet, har dessuten kommet med hard kritikk av EUs tredje energipakke, som inkluderer Acer, i Alltinget.
Tungen på vektskålen kan bli det siste regjeringspartiet, De venstregrønne – Islands svar på SV. De har ikke fattet noe vedtak i saken, men sier de nei, vil det åpne for et veto som også omfatter Norge. Alle Efta-landene, Norge, Island og Liechtenstein, må ratifisere nye ordninger før de blir en del av EØS-avtalen.»

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: EØS-komiteens beslutning 5. mai 2017 om å innlemme rettsaktene som inngår i EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen vil først bli bindende når forfatningsrettslige krav er oppfylt, jf. også mitt brev 5. mars 2018 til energi- og miljøkomiteen. Det vil si at beslutningen først vil tre i kraft når de tre EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein, som har tatt forfatningsrettslig forbehold, meddeler at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt.
I nevnte brev redegjorde jeg for de folkerettslige reglene om dette. Til spørsmålet om konsekvensene dersom Stortinget hadde valgt å ikke gi samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken, uttalte jeg blant annet følgende: "Erfaringene med anvendelsen av artikkel 102 er begrenset, og så langt har vi ikke hatt en situasjon der Stortinget har unnlatt å godkjenne en EØS-komitebeslutning. Spørsmålet om hvilke konsekvenser det skulle ha dersom Stortinget ikke samtykker til innlemmelsen av tredje energimarkedspakke, lar seg derfor ikke besvare med henvisning til tidligere erfaringer."
Under henvisning til den folkerettslige gjennomgangen i brevet mente jeg at det ikke ville være mulig å kommentere nærmere hvilke eventuelle direkte og indirekte konsekvenser det vil ha for klima- og energisamarbeidet med EU dersom Stortinget valgte å ikke samtykke til innlemmelsen. Etter mitt skjønn er dette langt på vei også dekkende for spørsmål om hvilke konsekvenser en utsatt implementering av EUs tredje energimarkedspakke vil kunne ha, blant annet fordi en slik analyse vil bero på hva slags utsettelse man ser for seg.
Norge har i flere tiår utvekslet strøm med nabolandene våre, og er tilknyttet Sverige, Danmark, Finland og Nederland gjennom overføringsforbindelser. Regelverket i den tredje energimarkedspakken gjelder i dag for våre nordiske partnere. Vi har allerede erfart usikkerhet og at det har blitt stilt spørsmål fra våre nordiske samarbeidspartnere ved hvordan nordiske aktører i kraftmarkedet skal forholde seg til norske aktører som ikke er omfattet av det samme regelverket som for øvrig gjelder i Norden.
Norge, som en liten åpen økonomi med store naturressurser, er særlig avhengig av åpne og velfungerende internasjonale markeder. Vi har sentrale handelspartnere i EU. Mest eksport går til Storbritannia på grunn av høy eksport av råolje og naturgass. Også til Tyskland, Nederland og Frankrike er det betydelig eksport av petroleumsprodukter. Sverige er det landet vi importerer mest varer og tjenester fra. Litt under 80 prosent av eksporten går til EU-land, og i overkant av 60 prosent av importen kommer derfra. Blant annet på denne bakgrunn er det min vurdering er at en eventuell utsettelse av gjennomføringen av den tredje energimarkedspakken ikke vil tjene norske interesser.