Svar
Frank Bakke-Jensen: Da F-35 ble valgt som nytt kampfly i 2008, var dette begrunnet med at F-35 best tilfredsstilte kravene til operativ og teknisk ytelse, samt at det ble vurdert å ha de laveste investerings- og levetidskostnadene. En viktig faktor for å oppnå dette var at anskaffelsen blir gjort gjennom et flernasjonalt partnerskap som utvikler, anskaffer, videreutvikler og etablerer en felles, global løsning for drift- og vedlikehold av flyene. Utviklingsfasen til flyene, kalt SDD-fasen (System Development and Demonstration), har hatt til hensikt å utvikle flyene til grunnleggende operativ konfigurasjon. Denne er benevnt block 3F. Flyene som ble levert til Ørland i november 2017 har denne konfigurasjonen.
Som for alle høyteknologiske militære systemer er det for våpensystemet F-35 planlagt en løpende videreutvikling gjennom systemets levetid for å holde det operativt ledende frem til det tas ut av tjeneste. Eksempelvis er F-16-flyene Norge anskaffet for snart 40 år siden fortsatt svært kapable fordi det har vært gjennomført løpende oppdateringsprogram gjennom hele levetiden.
Nå som SDD-fasen er i ferd med å sluttføres, er arbeidet satt i gang med å videreutvikle F-35 for å holde våpensystemet I takt med den teknologiske og operative utviklingen. Strategien for denne videreutviklingen er betegnet Continous Capabllity Development and Delivery (C2D2). Hensikten med C2D2 er å øke våpensystemets operative evne med jevne mellomrom gjennom oppdateringer av systemets program- og maskinvare.
Første trinn i dette arbeidet er å utvikle flyene til en såkalt Block 4-konfigurasjon, som gir den operative evnen de norske flyene skal inneha når anskaffelsen er ferdigstilt og vi når full operativ evne (FOC) i 2025.
Da F-35 ble valgt som nytt kampfly for Forsvaret gjennom behandlingen av lnnst. S. nr. 299 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008-2009), ble det i tillegg til ytelseskravene kampflyene skulle tilfredsstille, også stilt krav om systemets potensiale for å kunne videreutvikles i takt med teknologiutviklingen for øvrig i samfunnet og innenfor militærteknologi. Hensikten er å opprettholde en relevant kampflykapasitet i hele våpensystemets levetid. I kostnadsgrunnlaget som ble lagt til grunn for beslutningen, var både anskaffelseskostnader og kostnader til videre oppgraderinger i hele levetiden inkludert i de totale levetidskostnadene.
På samme måte ble det, da selve anskaffelsen av flyene ble besluttet i 2012 gjennom behandlingen av lnnst. 388 S (2011-2012), jf. Prop. 73 S (2011-2012), orientert om at investeringskostnadene i kampflyanskaffelsen dekker det ambisjonsnivået som er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). Dette innebærer at det planlegges med å anskaffe 52 fly i en Block 4-konfigurasjon, i tillegg til nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. I flyenes levetid er det gjennom levetidskostnadene planlagt for kostnader til videre oppgraderinger, reservedeler, drivstoff, utdanning, trening og vedlikehold.
I presseoppslagene om C2D2 har det fremkommet flere misforståelser, først og fremst om hva dette er. C2D2 er betegnelsen på rammeverket for hvordan man skal videreutvikle våpensystemet F-35 gjennom parallell utvikling og testing av nye kapasiteter og funksjoner på selve flyet, inkludert understøttende systemer, herunder IT-systemer.
Det flernasjonale F-35-programmet har opplyst den amerikanske Kongressen om at det mest oppdaterte estimatet for den første delen av C2D2-oppdateringene (Block 4) for hele F-35 flåten, utgjør om lag 16 mrd. USD. Dette er totalkostnader som inkluderer utvikling, testing, integrering og anskaffelse av program- og maskinvare for hele F-35-systemet. Dette gjelder både felleskapasiteter som alle skal betale sin rettmessige andel av (Norges andel utgjør
1, 7 % ), og kapasiteter land har bestilt for å dekke egne nasjonale krav og således skal dekke alene. For Norge er integrasjonen av JSM-missilet et eksempel på en slik nasjonal kapasitet som er inkludert i den omtalte kostnaden. Kostnadene for å integrere JSM ble sist behandlet av Stortinget gjennom lnnst. 278 S (2013-2014), jf. Prop. 98 S. (2013-2014).
Disse estimatene jobbes det løpende med å beregne og forhandle i programmet. Norges andel av denne oppgraderingen og de som følger videre gjennom levetiden, er beregnet og inkludert i de norske anslagene for levetidskostnader. Kampflyprogrammet gjennomfører årlig en usikkerhetsanalyse av alle kostnader og tilhørende usikkerheter knyttet til flyene. Resultatene fra denne analysen brukes blant annet som grunnlag for bevilgningsforslagene og den status som rapporteres til Stortinget. De anslag for første del av C2D2 som har fremkommet gjennom det flernasjonale programmet er ivaretatt i de norske kostnadsberegningene.
Helt siden Stortinget valgte F-35 som Norges nye kampfly har kostnadsestimatene Stortinget har blitt forelagt inneholdt beregnede kostnader for videreutvikling av systemet gjennom levetiden. Omfanget av første del av C2D2 er både avhengig av nærmere avklaringer i partnerskapet og utfallet av forhandlingsresultater. Således er det heftet betydelig usikkerhet ved det samlede anslaget og de enkelte elementene i første del av C2D2. Det er derfor for tidlig å angi Norges andel, men de estimater som har fremkommet så langt ligger innenfor de norske kostnadsberegningene som er forelagt Stortinget. Forsvarsdepartementet har med andre ord ikke hemmeligholdt informasjon knyttet til kostnadene ved C2D2.