Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1294 (2017-2018)
Innlevert: 09.04.2018
Sendt: 10.04.2018
Besvart: 20.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Deler statsråden Riksrevisjonens konklusjon om at private akutt-tiltak innebærer en forsvarlighetsrisiko, og vil statsråden foreslå at fosterhjemskøene skal avvikles innen to år slik hun tidligere tok til orde for, og således garantere et forsvarlig botilbud til alle barn og ungdommer som trenger det?

Begrunnelse

Riksrevisjonen har i sin rapport Dok. 3:8 (2017-2018) kritisert en rekke forhold ved akuttplassering i barnevernstjenesten, blant annet at bruk av private fosterhjem medfører en forsvarlighetsrisiko med tanke på kvalitetssikring og at der er store regionale forskjeller i bruken av akuttplassering og private beredskapshjem.
Bruk av private fosterhjem medfører er forsvarlighetsrisiko. I regioner der mange akuttplasseringer gjøres i private tiltak vil det være større sjanse for at barn plasseres i et tiltak som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. Det kommer frem at Bufdir selv har påpekt at tidspress gjør slike kjøp særlig utfordrende.

«Bufdir skriver i disponeringsbrevet for 2017 at enkeltkjøp av private fosterhjem innebærer en høy risiko med hensyn til forsvarlighet fordi det i en akuttsituasjon ikke er tilstrekkelig tid til kvalitetssikring»,

skriver Riksrevisjonen.
Det er et mål at alle akuttplasseringer skal dekkes av statlige tilbud for å få tilstrekkelig kvalitetssikring. Men ifølge Riksrevisjonen bodde en tredjedel av akuttplasserte barn i private institusjoner eller fosterhjem i midten av 2016. Disse kjøpene er ikke regulert gjennom rammeavtaler.
Riksrevisjonen mener det er alvorlig at BLD ikke har sørget for at gjeldende regelverk for akuttplasseringer tolkes likt. Over halvparten av de kommunale barnevernslederne oppgir at de har godkjent et akuttilbud de i forkant av plasseringen ikke var faglig fornøyd med.
Akutt-tilbudet varierer etter hvilken region barnet tilhører, og at disse ikke kan forklare ut fra naturlige forhold i de ulike regionene. Etter riksrevisjonens vurdering er det alvorlig, og ikke i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, at barn risikerer å få ulikt akutt-tilbud avhengig av hvilken region i Bufetat de er bosatt i.
I 2011 uttalte nåværende statsråd Hofstad Helleland følgende til Dagsavisen (06.05.2011), om at fosterhjemskøene måtte bort i løpet av to år, innen 2013: -

«Nå er det fjerde familieministeren som i løpet av seks år med rødgrønn regjering begynner forfra for å skaffe fosterhjemsplasser. Men det hjelper jo ikke ungene som er der ute og trenger en mor, far og et sted å bo, sier familiepolitisk talskvinne i Høyre Linda Hofstad Helleland».

I dag har regjeringen Solberg styrt i snart fem år, og Riksrevisjonens rapport påpeker at det fortsatt er store mangler ved fosterhjemstilbudet.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I spørsmålet vises det til Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet, som nylig er lagt frem for Stortinget. Rapporten, Dokument 3:8 (2017-2018), inneholder også mine kommentarer til Riksrevisjonens merknader samt en redegjørelse for hvordan departementet vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.
I mine kommentarer til Riksrevisjonens merknader fremgår Bufetats tiltak for å sørge for forsvarlighet ved akuttplassering av barn i tiltak tilknyttet private aktører, og jeg viser til disse. Faglige forhold ved akuttsaker gjør at Bufetat som hovedregel ønsker å ivareta plasseringene i eget tiltaksapparat, noe jeg mener det er gode grunner for, og jeg vil påpeke at bruken av private tiltak derfor har gått betydelig ned på dette området de siste årene. At Riksrevisjonen hadde merknader knyttet til forsvarlighet ved enkeltkjøp av private fosterhjem i akuttsaker, var en følge av at Bufetat selv hadde identifisert slik risiko. Det er etter mitt syn positivt at Bufetat har fokus på dette og har innført nye rutiner og nye rammer for avtaler om slike kjøp.
Når det gjelder spørsmålet om jeg vil "foreslå at fosterhjemskøene skal avvikles innen to år (…) og således garantere et forsvarlig botilbud til alle barn og unge som trenger det?", antar jeg at dette ikke er avgrenset til akuttfeltet, men gjelder fosterhjemstilbudet generelt. Rekruttering av et tilstrekkelig antall riktige og tilpassede fosterhjem er en sentral og vedvarende utfordring i barnevernet, og det er fortsatt for mange barn som må vente for lenge på en fosterfamilie.
Alle barnevernets tiltak og tjenester skal være forsvarlige og til barnets beste. Forsvarlig hjelp til enkelte barn kan noen ganger innebære at man må bruke god tid på undersøkelser og opplæring av fosterhjemmet, noe som medfører at barna må vente i midlertidige tiltak. På lengre sikt kan imidlertid dette være til barnets beste i enkelte tilfeller, men mitt mål er å redusere bruken av unødvendige midlertidige plasseringer. Dette krever en kontinuerlig og høy oppmerksomhet på rekruttering av fosterhjem.
Gjennom bistandsplikten har staten v/Bufetat et ansvar for å rekruttere fosterhjem når kommunene ber om det. Bufetat har målrettede tiltak for å øke rekrutteringen, både regionalt og nasjonalt. Et satsingsområde er rekruttering av fosterhjem i barnas slekt og nettverk, og bruk av familieråd for å understøtte dette. Kampanjer og markedsføring er et annet virkemiddel. Bufetat har også jobbet med å bedre oppfølgingen av potensielle fosterhjem.
For å sørge for at vi i fremtiden får rekruttert nok fosterhjem, er det også nødvendig å se nærmere på fosterhjemmenes rammebetingelser. For å kunne mestre oppdraget og gi barna en god omsorgssituasjon trenger fosterhjem rammebetingelser tilpasset barnets og fosterfamiliens behov. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal utrede rammebetingelsene for ordinære fosterhjem. Utvalget leverer sin utredning i desember 2018, og jeg vil komme tilbake til hvordan utvalgets utredning skal følges opp.
Jeg har et mål om at barn, gjennom forebygging og tidlig innsats, skal få god hjelp før problemene i hjemmet vokser seg store. Dette ligger til grunn for mange av tiltakene i barnevernsreformen. Regjeringen har også lansert en langsiktig kompetansestrategi for det kommunale barnevernet, hvor en av målsetningene er å bidra til at barnevernet etablerer familiestøttende tilbud som kan forebygge at barn må flytte ut av hjemmet sitt. Dette vil bidra til å redusere mangelen på fosterhjem.