Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1298 (2017-2018)
Innlevert: 10.04.2018
Sendt: 10.04.2018
Besvart: 18.04.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvilken oversikt har statsråden over hvor mange av deltakerne i arbeidstrening som i etterkant blir ansatt der de har vært i trening, hvor stor andel får fast ansettelse, og hvor mange i 100 prosent stilling?

Begrunnelse

Arbeidstrening (tidl. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet) gir opplæring i å stå i et ordinært arbeidsforhold, men er tilrettelagt hver enkelt sine behov og kapasitet. Det gis oppfølging fra NAV underveis, og det lages en avtale mellom deltaker, NAV og arbeidsgiver.
Personer på arbeidstrening er ikke ansatt i bedriften/virksomheten, og er et tilbud til mennesker med nedsatt arbeidsevne, lite erfaring på arbeidsmarkedet eller som av andre årsaker trenger bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet.
Ordningen med arbeidstrening er svært positiv for deltakere som i etterkant kommer inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Under arbeidstreningen skal deltakeren ikke være en del av den faste grunnbemanningen, men delta med mål om å bli ansatt i samme eller en annen bedrift i etterkant av praksisoppholdet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeids- og velferdsetaten har en bred tiltaksportefølje, og formålene med de ulike tiltakene varierer. Hvilke tiltak som skal benyttes, avhenger av vurderingen av den enkeltes behov.
Formålet med tiltaket arbeidstrening er å prøve ut tiltaksdeltakerens muligheter i arbeidsmarkedet, gi relevant arbeidserfaring og bidra til å styrke deltakerens muligheter til å få ordinær ansettelse, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
I 2016 iverksatte departementet en rekke endringer i tiltaksstruktur og regelverk med sikte på forenkling og økt bruk av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena. For å bedre kvaliteten i arbeidstreningstiltaket ble det innført skjerpede krav til arbeidsgiver og NAV. Blant annet skal det utarbeides en avtale mellom tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og Arbeids- og velferdsetaten som avklarer arbeidstreningens formål, innhold og plan for opplæring på arbeidsplassen. Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og arbeidsgiverens behov, men skje minst hver tredje måned. Mulighetene til å få ordinær ansettelse skal vurderes jevnlig. Når tiltaket avsluttes skal Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med arbeidsgiver utarbeide skriftlig dokumentasjon der det redegjøres for gjennomføringen av tiltaket og om målet med tiltaket er oppnådd. Når det er hensiktsmessig, kan det i tillegg inngås en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale hvor det utpekes en fast kontaktperson i Arbeids- og velferdsetaten og på arbeidsplassen med ansvar for oppfølgingen.
Det framgår av regelverket at det kan være ulike formål med gjennomføring av en arbeidstreningsplass. Det er ikke alltid fast jobb i bedriften der tiltaket gjennomføres er hovedmålet. Det kan alternativt være å trene på en arbeidssituasjon og skaffe generell arbeidserfaring, få dypere innsikt i en bestemt bedrifts arbeidsoppgaver, innsikt i et yrke eller annet. Målet med tiltaksdeltakelsen skal alltid angis, slik at det er kjent for både deltaker, arbeidsgiver og NAV hva som er hovedhensikten med gjennomføringen. Ungdom utgjør den største gruppen av deltakere i tiltaket. For denne gruppen vil overgang til utdanning også være et positivt utfall. NAV har ikke tilgang til data som viser overgang til utdanning.
Det eksisterer ikke en oversikt per i dag som gir svar på representantens spørsmål. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det med dagens verktøy vil være vanskelig å kvalitetssikre informasjon som er nødvendig for å kunne utarbeide en slik oversikt.
Arbeids- og velferdsetaten produserer offentlig statistikk som viser overgang fra arbeidsmarkedstiltak til arbeid (www.nav.no). Statistikken viser at 35,7 prosent av arbeidssøkerne i tiltaket arbeidstrening i 2016 var i arbeid 6 måneder etter avsluttet tiltak. 16,5 prosent av arbeidssøkerne har overgang til arbeid i kombinert med en ytelse. Blant deltakere på tiltaket oppfølging var også 35,7 prosent i arbeid 6 måneder etter avsluttet tiltak, mens 18,3 prosent hadde overgang til arbeid i kombinert med en ytelse. Til sammenligning var 65,7 prosent av arbeidssøkerne i tiltaket tidsbegrenset lønnstilskudd i 2016 i arbeid 6 måneder etter avsluttet tiltak. 10,8 prosent av arbeidssøkerne med lønnstilskudd har overgang til arbeid kombinert med en ytelse. Forskjellene i overgang til arbeid har blant annet sammenheng med at deltakere på lønnstilskudd ansettes i virksomheten i tiltaksperioden, mens dette ikke er tilfelle ved deltakelse på arbeidstrening.
Statistikken publiseres to ganger i året.