Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1315 (2017-2018) Innlevert: 11.04.2018 Sendt: 11.04.2018 Besvart: 17.04.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Har statsråden vurdert grunnlovsmessigheten rundt prosessen med sammenslåing av Troms og Finnmark, og kan i så fall redegjøre for denne?
Viser til Grunnlovens § 49, andre ledd, samt aspekter i prosessen som fellesnemnd, folkeavstemming, o.l.
Monica Mæland: Det følger av inndelingsloven § 4 at det er Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker. Stortinget vedtok i juni 2017 at Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune skal slås sammen. Reglene om saksbehandling og gjennomføring av sammenslåing følger blant annet av inndelingsloven § 9 om saksutredning, § 25 om felles fylkestingsmøte og § 26 om fellesnemnder. Etter § 17 har Kongen adgang til å gi nærmere regler for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter inndelingsloven. Disse bestemmelsene bygger imidlertid på en forutsetning om at det er fylkeskommunene selv som oppretter fellesnemnder, bestemmer sammensetningen og vedtar arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda. Dersom fylkeskommunene ikke blir enige om slike spørsmål, kan hver av fylkeskommunene be departementet om å avgjøre dem. Dette følger av inndelingsloven § 26 fjerde ledd andre punktum. Regjeringen fastsatte forskrift 5. april 2018 om sammenslåingen av Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune. Forskriften inneholder blant annet bestemmelser om hvor mange medlemmer hver fylkeskommune skal ha i fellesnemnda, og hvor mange medlemmer det nye fylkestinget skal ha inntil det nye fylkestinget selv bestemmer noe annet. Videre er det i § 3 i forskriften gitt en rekke oppgaver og fullmakter til fellesnemnda. Dette gjelder saker som fellesnemnda selv skal ta stilling til, og er sentrale spørsmål for å opprette en ny fylkeskommune.Etter Grunnloven § 49 andre ledd første punktum har innbyggerne "rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer". Videre følger det av andre punktum at det i lov kan gis nærmere bestemmelser om "det lokale folkevalgte nivå". Paragrafen i Grunnloven er derfor ikke til hinder for at det i lov kan gis regler som også gjelder fylkeskommuners organisering og spørsmål knyttet til sammenslåing. Det er forutsatt i forarbeidene til § 49 andre ledd at grunnlovsbestemmelsen ikke skal få betydning for spørsmål om inndelingen av landet og fylkesgrenser. I en flertallsmerknad i Innst. 182 S (2015-2016) om grunnlovsendringen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti heter det at: [k]ommunenes antall og geografiske inndeling vil forbli et statlig ansvar". Et annet flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremhever at det forslaget som senere skulle bli vedtatt "ikke må overtolkes utover den nevnte kontekst", og at det "i sin nåværende form [vil] ha karakter av en prinsipperklæring". Så lenge inndelingsloven og kommunelovens regler følges, vil det være i tråd med Grunnloven at Stortinget vedtar sammenslåing av fylkeskommunene, og at regjeringen treffer avgjørelser og gir forskrifter knyttet til gjennomføringen av sammenslåingene.På denne bakgrunnen kan jeg ikke se at det i forbindelse med prosessen rundt sammenslåingen av Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune, har vært behov for nærmere avklaringer av om ulike vedtak, medregnet Stortingets eget vedtak og departementets forskrift, er i samsvar med Grunnloven § 49 andre ledd.