Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1317 (2017-2018)
Innlevert: 11.04.2018
Sendt: 12.04.2018
Besvart: 24.04.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Er statsråden bekymret for de store variasjonene i kvalitet som følgegruppa har påpekt i sin evalueringsrapport, og hva gjør i så fall regjeringen for å følge opp følgegruppas anbefalinger?

Begrunnelse

Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen (BLU) har evaluert barnehagelærerutdanningen, og i sin sluttrapport som ble overleverekunnskapsministeren i okt. 2017, viser de til at det er stor variasjon i kvalitet og innhold i praksis og at studentene etterlyser småbarnspedagogikk i utdanningen. Følgegruppa kom med 10 anbefalinger til forbedringer:

1) Barnehagelærerutdanningen må heves til en høyere kategori i utdanningssystemet på linje med grunnskolelærerutdanningen.
2) Praksisopplæringen må ha et mer forpliktende samarbeid.
3) En profesjonsrettet barnehagelærerutdanning må være mer enn en praksisnær utdanning.
4) Nødvendig med mer fleksibelt innhold og form på utdanningen.
5) Oppgavene og ansvaret til pedagogikkfaget må avklares.
6) Det må komme klart frem hva de gjennomgående temaene er og hvem som har ansvaret for det.
7) Mer penger til barnehageforskning.
8) Flere tilbud om mastergrad.
9)Studien kan bli mer krevende, ifølge en studentundersøkelse i rapporten.
10) Må være samsvar mellom mål og økonomiske rammer for fremtidige utdanningsreformer.

Følgegruppas leder, Mimi Bjerkestrand, understreker i et intervju med Utdanningsnytt at det må flere ressurser til om de skal klare å gjennomføre den nye barnehagelærerutdanningen med høye ambisjoner til praksis og ny struktur. Utdanningen må blant annet ha penger nok til at faglærer kan dra ut i barnehagene og møte studenter i praksis.
Spørsmålsstiller er enig med følgegruppas leder, som i likhet med 11 rektorer for barnehagelærerutdanningen, og at dette krever økte ressurser. I et felles leserinnlegg i Dagsavisen nylig skriver de blandt annet:

"Skal landets barnehager bli bedre, må barnehagelærerstudentene få et sterkere kunnskapsgrunnlag. Vi må utdanne mer kritisk reflekterende og handlende yrkesutøvere som forstår og kan anvende ny forskning når de skal ut i arbeidslivet. Studentene må også være tett på praksisfeltet for å få forståelse for arbeidet i barnehagene og andre instanser rundt barnet.
For å få dette må vi tilrettelegge for at studentene får en mer individuell veiledning, mer arbeid i små grupper og tett oppfølging fra flere faglærere. Tyngden av estetisk og praktisk læring gjør gruppedeling og verkstedsundervisning nødvendig for et optimalt læringsutbytte. I tillegg har studentene 100 dager obligatorisk praksis i barnehager ila studiet.
Barnehagelærerutdanningen er dermed ressurskrevende og medfører store kostnader, bla fordi institusjonene selv betaler for studentenes praksisplasser. Denne kostnaden er det ikke tatt høyde for i dagens finansieringssystem."

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Følgegruppens rapporter viser at ulike barnehagelærerutdanninger (BLUer) har utfordringer på ulike områder, ulike løsninger og ulik implementering av de kravene som rammeplanen stiller. Institusjonene må ha rom for å prøve seg fram og finne sin egen vei mot målene for reformen – en helhetlig, innovativ og krevende utdanning som er forskningsbasert og profesjonsrettet. Vi må forvente at det tar tid før alle er i mål og alle utfordringene imøtegått. Det er gledelig at praksislærere i barnehagen melder at utdanningen nå er bedre tilpasset virkeligheten studentene møter i barnehagen.
Hva gjør regjeringen så for å følge opp anbefalingene fra følgegruppen? La meg først presisere at følgegruppen selv sier at de ti anbefalingene er rettet både mot utdanningsinstitusjonene, barnehageeiere og myndigheter.
Noen av anbefalingene fra følgegruppen, som at utdanningen skal bli mer krevende, pedagogikkfagets plass, utdanningens innhold og form, er først og fremst institusjonenes ansvar. Forholdet mellom pedagogikk og kunnskapsområdene har vært løftet og problematisert i flere av følgegruppens rapporter. Sluttrapporten viser at institusjonene har valgt ulike strategier for koplingen mellom pedagogikk/kunnskapsområdene. Framover må de lære av hverandre.
Jeg mener sektoren har fleksibilitet til å utvikle form og innhold. Institusjonenes programplaner skal bygge på den overordnede rammeplanen og nasjonale retningslinjer. En revisjon av de nasjonale retningslinjene for BLU er nå ute på høring. Retningslinjene forvaltes av Universitets- og høgskolerådet – Lærerutdanning (UHR – LU). Det betyr at fagmiljøene selv kan endre retningslinjene – uten at forskriften endres. Høringsuttalelsene og de reviderte retningslinjene vil gi oss et viktig grunnlag for vurdering av eventuelle endringer i rammeplanen.
Regjeringen la i høst fram strategien Lærerutdanning 2025. Den er utarbeidet sammen med aktører i sektoren. Mange av utfordringene vi finner i følgegruppas rapport, adresseres i strategien. Det gjelder praksisrelevans og profesjonsretting og et mer forpliktende samarbeid med sektoren. Det gjelder kompetanseheving i utdanningsinstitusjonene så vel som i praksisfeltet. Og det gjelder å prioritere nyskapende forsknings- og utviklingsarbeid om og for barnehage, skole og lærerutdanning.
Partnerskap i form av lærerutdanningsbarnehager og -skoler er et hovedgrep i strategien Lærerutdanning 2025, og skal bidra til å styrke praksisopplæringen og FoU-samarbeidet mellom utdanningenes to læringsarenaer. Utdanningsinstitusjonene skal inngå partneravtaler med noen utvalgte barnehager og skoler. Forskjellen mellom partneravtalene og det samarbeidet som lærerutdanningsinstitusjonene allerede har, knyttet til praksisopplæringen, er at de skal være mer stabile og forpliktende. Her skal det være fagmiljøer av kvalifiserte praksislærere, som samarbeider tett med lærerutdannerne. Forpliktelsene mellom lærerutdanningsinstitusjonene på den ene siden, og barnehager og skoler på den andre, skal gå begge veier.
Strategien Kompetanse for fremtidens barnehage 2018 – 2022 har som målsetting å få flere barnehagelærere med masterkompetanse inn i barnehagen. Flere universiteter og høyskoler etablerer nå nye mastertilbud som bygger videre på barnehagelærerutdanningen (BLU). Dette vil kunne bidra til å utvikle en kunnskapsbasert praksis, som understøtter intensjonene i den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen kan få utviklet nødvendig spisskompetanse på flere av rammeplanens fagområder. Flere barnehagelærere med masterkompetanse er også viktig for å utvikle likeverdige partnerskap mellom utdanningsinstitusjonen og barnehagen.
Utvikling av mastertilbud og rekruttering til utdanningene er imidlertid avhengig av at kompetanse på mastergradsnivå blir etterspurt i barnehagene. Det må legges til rette for at barnehagelærere som ønsker å heve sin kompetanse får mulighet til det. Økt kompetanse må også gi uttelling i kroner og øre. Her har eierne et viktig ansvar.
Det er aldri tidligere vært tildelt så mye til forskning på barnehage som i dag. Felles for de satsingene som pågår nå, er at de legger til grunn tett samvirke mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. I 2017 fikk Forskningsrådet et oppdrag om å lyse ut 50 millioner kroner til barnehageforskning over fem år. Programstyret til Forskningsrådets program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT), valgte å fordele midlene på to sentre med ulik innretning. Høgskulen på Vestlandet fikk midler til senteret Barnkunne – Senter for barnehagekunnskap, som skal forske på mangfold og utdanning for en bærekraftig framtid i barnehagen. Universitetet i Stavanger fikk midler til barnehagesenteret FILORIUM, som vil fokusere på kvalitet på alle plan i en barnehagesektor med stort mangfold.
I statsbudsjettet for 2017 ble det også innført en ny modell for kompetanseutvikling i sektoren, nærmere beskrevet i Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Gjennom innovasjonsordningen kan forskere og Iokale skole- og barnehagemyndigheter eller -eiere søke om midler til å gjennomføre prosjekter som gir mer kunnskap om kvalitet i praksisfeltet. I statsbudsjettet for 2018 tildeles Forskningsrådet 4 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innenfor barnehageområdet. Satsingen videreføres gjennom nye utlysninger i FINNUT også i 2019.
Tiltakene jeg har redegjort for vil tilsammen gradvis bidra til å bedre kvaliteten i alle barnehagelærerutdanningene i tråd med følgegruppens tilrådninger. Spørsmål om videre finansiering og styrking av barnehagelærerutdanningen er noe regjeringen vil vurdere i de årlige statsbudsjettene.
Vi trenger kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehager og skoler. Eiere, ledere og lærere må bidra i det forskningsbaserte utviklingsarbeidet, og nyutdannede barnehagelærere må møte et aktivt profesjonsfellesskap som bidrar til god innføring i yrket.