Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1325 (2017-2018)
Innlevert: 11.04.2018
Sendt: 12.04.2018
Besvart: 26.04.2018 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): Press på bygg- og anleggsbransjen dersom Inter City blir bygd ut som vedtatt i NTP. I et møte med samferdselsministeren fredag 06.04 gav bransjen tydelig beskjed om at kapasitet ikke er noe problem så lenge rammene er forutsigbare.
Stoler samferdselsministeren på bransjens egen vurdering av tilgjengelig kapasitet?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i mai 2017 en Nasjonal Transportplan med klare årstall for når dobbeltsporet på Inter City skal bygge ut. Allerede nå advarer imidlertid Bane Nor og Jernbanedirektoratet mot sine egne planer som Stortinget har vedtatt. For deler av Østfoldbanen fjernes tidfestingen helt og byggeplanene ser ut til å skyves ut i det blå. Bane Nor og Jernbanedirektoratet har altså snudd fra å anbefale rammen i Nasjonal Transportplan i fjor til å kalle planene urealistiske i år. Når Stortinget får et faglig råd må Stortinget kunne stole på at rådet som gis er realistisk. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at rådene ikke kommer i forkant av Stortingets beslutning. En av de faglige rådene som nå gis er at den vedtatte planen vil skape kapasitetsutfordringer i bygg- og anleggsbransjen. Dette ble grundig imøtegått av bransjen i et møte med departementet 06.04. Bransjen sier selv at gitt forutsigbare og stabile rammevilkår, så vil planene ikke møte kapasitetsutfordringer. Innspillene fra Bane Nor og Jernbanedirektoratet skaper ikke akkurat forutsigbare og stabile rammevilkår for de vedtatte utbyggingsplaner.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen har en offensiv satsing på jernbanen. Bevilgningene har økt kraftig de siste årene, og i perioden 2014-2018 er det i snitt bevilget 22,9 milliarder kr årlig til jernbanen, mot 14,5 milliarder kr i tilsvarende periode før regjeringsskiftet. I Nasjonal transportplan 2018-2029 legger man opp til fortsatt vekst i jernbanesatsingen. Rundt 45 pst. av investeringene i ny infrastruktur skal gå til jernbanen. Når vi nå går fra at IC utbyggingen er overordnede ønsker til å bli konkrete byggeprosjekter, er det vesentlig for gjennomføring at vi har sterk kostnadskontroll, ser på gode kontraktsstrategier og vurderer helheten i trafikkavviklingen mv. I arbeidet med å realisere NTP 2018-2029 har Jernbanedirektoratet nå fremlagt forslag til handlingsprogram. Direktoratets planer viser at NTP i all hovedsak går som planlagt. Store og små investeringer og vedlikeholdsprosjekt skal gjennomføres. I 2018 starter byggingen av to store prosjekter opp. De siste årene har også arbeidet med planlegging og forberedende arbeider av prosjektene økt kraftig. Vi har nå bedre kunnskap om de enkelte prosjektene, og dermed også grunnlaget for å se mer overordnet på de totale investeringene. I dette arbeidet er det viktig at man både gjør grundige forberedelser til gjennomføringen av det enkelte byggeprosjekt, og samtidig har et overordnet bilde av entreprenørmarkedet – både for å sikre at det er kapasitet og tilstrekkelig konkurranse om kontraktene. Jeg hadde et konstruktivt møte med anleggsbransjen 6. april. Bransjen er tydelig på at forutsigbarhet er viktig, ikke bare for jernbanen men for hele infrastruktursatsingen som nå er på gang. Bransjen uttrykte tydelig at med tilstrekkelig forutsigbarhet over tid, vil man klare å skaffe tilstrekkelig kapasitet fra entreprenørsiden. Videre mener de forutsigbarhet er viktig for at norske entreprenører kan hevde seg i konkurransen med utenlandske aktører. Det ble samtidig nevnt at man fryktet "ketchup-effekten" dersom veldig mange prosjekter blir konkurranseutsatt samtidig. Hver organisasjon må da velge hvilke prosjekter man skal prioritere å gi tilbud på. Konsekvensen av at for mange prosjekter konkurranseutsettes på en gang, kan være at enkelte prosjekt opplever svekket konkurranse eller interesse. Dette kan gi en suboptimal konkurransesituasjon, som igjen kan resultere i høyere pris og mindre innovasjon. Jeg forstår det slik at Bane NORs og Jernbanedirektoratets anbefalinger i handlingsprogrammet er basert på en rekke hensyn som er balansert opp mot hverandre. Bane NOR har vurdert gjennomførbarheten av prosjektporteføljen, både ut fra hensynene til en smidig trafikkavvikling, utfordringer knyttet til omfattende buss for tog i anleggsperioden, muligheten til å sikre en rasjonell og kostnadseffektiv gjennomføring av prosjektene, i tillegg til det nevnte hensynet til press på anleggsmarkedet. I dette arbeidet er det også fremkommet ny informasjon om grunnforhold for enkelte prosjekter, som endrer noen av premissene sammenlignet med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt til grunn i 2016 og 2017. Som ansvarlig statsråd, kan jeg ikke velge å se bort fra slike forhold. Jeg har 24. april hatt et møte med Bane NOR om foretakets vurderinger i lys av de signalene som fremkom på møtet med bransjen 6. april. Jeg opplever Bane NOR som svært opptatt av å videreutvikle samarbeidet med entreprenørmarkedet gjennom dialog. Jeg opplever videre at foretaket som byggherre er opptatt av å tilpasse sin kontraktsstrategi til at det er flere milliardkontrakter enn tidligere, og at det derfor også er et større behov for å redusere foretakets risikoprofil. Bane NOR må gjøre det attraktivt for leverandørene å konkurrere. Samferdselsdepartementet har store forventinger til at Bane NOR og deres samspill med entreprenørbransjen bidrar til å finne kostnadseffektive løsninger som gir mer jernbane for pengene.