Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1334 (2017-2018)
Innlevert: 12.04.2018
Sendt: 13.04.2018
Besvart: 23.04.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvilke vurderinger gjør statsråden av at det blir stadig vanligere på barneskoler å se TV mens en spiser dagens skolemåltid?

Begrunnelse

I stedet for høytlesing og samtaler har det blitt stadig vanligere å innta nisten foran skjermen i klasserommet i spisepausen. Mange foreldre har reagert på denne praksisen, mens flere rektorer peker på at en heller prioriterer bemanning / lærerressurser til skoletimene. Mor og leder av Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, har i NRK etterlyst det sosiale aspektet ved lunsjen når alle barna sitter og glor på en skjerm. Kristine Skjøthaug, som har barn ved Sandved skole i Rogaland og jobber med ernæring, peker i Stavanger Aftenblad på at forskning viser at skjermbruk under måltidet er negativt både for dem som spiser for lite og dem som spiser for mye. Noen glemmer å spise, andre kjenner ikke etter om de er mette. Ernæringsmessig er det ugunstig å se tv mens man spiser.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Skolemåltidet er en viktig del av elevenes hverdag, og gode måltider bidrar til godt sosialt samvær og læringsmiljø i skolene. Et hyggelig spisemiljø kan bidra til gode måltider, som igjen kan gi grunnlag for etablering av gode matvaner.
Regjeringen er opptatt av å bedre kostholdet i befolkningen. Senest i 2017 la vi frem den nye handlingsplanen for et sunnere og mer bærekraftig kosthold, med konkrete og ambisiøse mål. Barn og unge er en av de viktigste målgruppene i planen, nettopp fordi gode vaner skapes tidlig. Mat- og måltidsglede er trukket frem som særskilt tema i kostholdsplanen. Det er et eget oppfølgingsområde å fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning.
Jeg er helt enig med representanten i at gode måltider er viktig og riktig, og at for mange barn og unge kan det å se film mens de spiser være uheldig. Som representanten selv peker på kan konsekvensen være at noen spiser for lite, mens andre kan spise for mye. Det er allerede fastsatt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner.
Helsedirektoratet har i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen fremhevet at det bør tilrettelegges for måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse.
Gode skolemåltider er dermed i tråd med regjeringens politikk.
Det er skolen og læreren i den enkelte klasse som vurderer hvordan måltidene gjennomføres, gjerne i dialog med foreldrene. Disse kan dermed tilpasses både lokale forhold, elevgruppen, årstider og høytider. Jeg mener vi må ha tillit til at skoleledere og lærere gjør gode vurderinger i de ulike situasjonene i klasserom og skoler landet rundt. En ytterligere regulering på dette området vil etter min mening være detaljstyring av skolene og en overprøving av den enkelte lærers vurdering.
Jeg vil likevel poengtere at det er viktig å arbeide for at elevene får tid til å spise, og ikke minst at det de spiser er sunt og godt. Spisetiden kan bidra til utvikling av klassefellesskapet og være positivt for elevenes psykososiale miljø. 15 prosent av skoleeierne oppgir at de har satt av mer tid til skolelunsj de siste årene. Men samtidig oppgir de at elevene på 10 prosent av skolene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet har mindre enn et kvarters spisetid. Derfor har regjeringen sagt i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold at de vil fremme gode måltider i skole og SFO, og bidra til at elevene får minst 20 minutters spisetid i skolen.
For at barn og unge kan få gode kostholdsvaner, er det viktig at de får god og riktig kunnskap om hvordan kosthold og helse henger sammen. Kunnskap om hvordan mat virker på kropp og helse er en forutsetning for et godt kosthold. I arbeidet med fornyelsen av fagene er helsefremmende og bærekraftig kosthold foreslått som ett av tre kjerneelementer i faget mat og helse. Dette forslaget er på høring nå.