Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1346 (2017-2018)
Innlevert: 13.04.2018
Sendt: 16.04.2018
Besvart: 24.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): I møte med frivillige organisasjoner under FNs kvinnekommisjon meldte FOKUS bekymring for statusen til frivillige og ideelle organisasjoner. Disse blir nå skviset i flere land og også i internasjonale fora. Her hjemme ser vi at regjeringen bidrar til samme trend. Hvert år har det vært kutt i bevilgninger i forslag til statsbudsjett, noe som skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for frivillig sektor.
Hva vil statsråden gjøre for å øke statusen til frivillige organisasjoner i Norge og internasjonalt?

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg deler representantens bekymring over situasjonen for frivillige og ideelle organisasjoner i flere land. Vi ser at sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere arbeider under hardt press i mange deler av verden, også i flere land i Europa. Derfor er beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk i tråd med Meld. St. 10 (2014-2015). Norske myndigheter støtter opp om menneskerettighetsforkjempere og deres arbeid gjennom direkte kontakt, økonomisk støtte, dialog med aktuelle lands myndigheter og arbeid i organisasjoner som FN, Europarådet og OSSE, og gjennom godt samarbeid og nær kontakt med sivilt samfunn.
Ifølge Utenriksdepartementet har norsk støtte til ikke-statlige organisasjoner over bistandsbudsjettet i perioden 2013-2017 økt fra 6,7 milliarder i 2013 til 7,4 milliarder i 2017. Ikke-statlige organisasjoner inkluderer norske, internasjonale og lokale ikke-statlige organisasjoner. I prosent har støtten til ikke-statlige organisasjoner holdt seg stabil på rundt 21 prosent av total bistand i perioden 2013-2017. Støtten til ikke-statlige organisasjoner som har kvinner og likestilling som hoved- eller delmål har blitt noe redusert fra mellom 3,2 og 3,4 milliarder i perioden 2013-2015, til 3 milliarder i 2016 og 2017. Som andel av den totale bistanden har støtten til ikke-statlige organisasjoner med fokus på kvinner og likestilling holdt seg stabil de siste fem årene på rundt 9 prosent.
En positiv utvikling under årets kvinnekommisjon var at det for første gang i et CSW-dokument kom inn en sterk og operativ referanse til støtte for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere.
Frivillige og ideelle organisasjoner i Norge får støtte over en rekke departementers budsjett, og jeg kan ikke uttale meg generelt om utviklingen i statlig støtte til frivillig sektor. Når det gjelder situasjonen for frivillige organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norge, har det ikke vært kutt i bevilgninger i Barne- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjett. På tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner (statsbudsjettets kap 871, post 70) har det tvert imot vært en økning i bevilgningen i denne regjeringsperioden.
Jeg mener det er viktig at vi har et sterkt og vitalt sivilt samfunn og jeg setter stor pris på innspillene jeg får fra frivillige organisasjoner og det arbeidet de gjør.