Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1357 (2017-2018)
Innlevert: 16.04.2018
Sendt: 17.04.2018
Besvart: 23.04.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hva vil være provenyeffekten av å gjøre bemanningsnormen gjeldende gjennom hele barnehagedagen, dersom man legger til grunn at normen skal gjelde for a) hele åpningstiden eller b) for 41 timer per barn med heltidsplass (og tilsvarende for avtalt oppholdstid for deltidsplasser)?

Begrunnelse

I forslaget til bemanningsnorm skriver regjeringen «i og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke bemanningsnormen nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen». Verken i høringen eller lovforslaget går regjeringen inn på hvordan en norm for hele barnehagedagen kunne vært løst, eller hva kostnadene av dette vil være. Det vil være viktige opplysninger for debatten at regjeringen belyser hva kostnaden av forskjellige modeller for en norm som dekker hele dagen koster. Vi ber om at departementet gir sine beregninger av hva det vil koste dersom a) antall det foreslåtte kravet om 6 barn per årsverk skal gjelde gjennom hele barnehagens åpningstid og b) om man legger til grunn at ett barn med heltidsplass utgjør 41 oppholdstimer og at bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i at kravet skal oppfylles for 41 timer i uken per barn.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Formålet med regjeringens forslag om å innføre en nasjonal minstenorm for bemanning i barnehagene er at barna skal ha nok trygge voksne rundt seg. Forslaget til minstenivå på bemanning vil, sammen med pedagognormen og barnehageeiers plikt til å sørge for at bemanningen er tilstrekkelig, løfte de barnehagene med lavest bemanning og gi bedre kvalitet i barnehagene.
Forslaget til bemanningsnorm er lagt på barnehagenivå og forslaget til beregning er antall barn per årsverk. Bak dette valget om å ha en norm på barnehagenivå ligger et ønske om fleksibilitet for barnehagene til å organisere hverdagen slik at den blir tilpasset lokale behov, barnegruppen og mangfoldet i barnehagesektoren. Eksempelvis velger barnehager å ha ekstra høy bemanning i forbindelse med aktiviteter som turer, utflukter, kulturopplevelser, og annet. Jeg ønsker ikke at bemanningsnormen skal være til hinder for et lokalt handlingsrom som kan gi rom for denne typen gode opplevelser for barna.

Provenyeffektene av de ulike forslagene vurderes i punktene a) og b).
a) Bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden

Beregningene legger til grunn at åpningstiden i barnehager tilsvarer landsgjennomsnittet på 9,5 timer per dag. Det legges videre til grunn at barnehager holder åpent 250 dager per år, og at et årsverk utgjør 1725 timer. Årsverksbehov er basert på avtalt oppholdstid i barnehager, og alle barnehageplasser er omregnet til heltidsplasser. Dagens årsverk i grunnbemanningen trekkes fra det totale årsverksbehovet, noe som gir et merbehov på om lag 24 000 årsverk per år. Det forutsettes at merbehovet for årsverk dekkes av et likt antall barnehageassistenter og pedagogiske ledere. Samlet betyr dette at bemanningen legger til rette for at alle barn i barnehagen (omregnet i heltidsplasser) kan være i barnehagen i hele åpningstiden på 9,5 timer per dag.

Gitt disse forutsetningene, er provenyeffekten av en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden om lag 13,8 mrd. kroner, med en halvårseffekt på 5,7 mrd. kroner.
b) Bemanningsnorm som gjelder 41 timer i uken

Beregningene legger til grunn at alle barn er i barnehagen de samme 41 timene i uken. Det vil si at bemanningsnormen skal oppfylles 8,2 timer per dag. Det legges videre til grunn at barnehager holder åpent 250 dager per år, og at et årsverk utgjør 1725 timer. Årsverksbehov er basert på avtalt oppholdstid i barnehager, og alle barnehageplasser er omregnet til heltidsplasser med oppholdstid på 41 timer per uke. Dagens årsverk i grunnbemanningen trekkes fra det totale årsverksbehovet, noe som gir et merbehov på om lag 12 500 årsverk. Det forutsettes at merbehovet for årsverk dekkes av et likt antall barnehageassistenter og pedagogiske ledere.
Gitt disse forutsetningene, er provenyeffekten av en bemanningsnorm som gjelder 41 timer i uken om lag 7,1 mrd. kroner, med en halvårseffekt på 3 mrd. kroner.
I denne sammenheng vil jeg ellers vise til at barnehageeier allerede i dag må sørge for at bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen, jf. barnehageloven § 18 første ledd.
Videre kan det være grunn til å være oppmerksom på at Statistisk Sentralbyrås rapport Barnetilsynsundersøkelsen 2016 viser at det er stor forskjell mellom avtalt oppholdstid og faktisk oppholdstid i barnehagene. Mens 94 pst. av barn som går i barnehage har avtalt heltidsplass (41 timer eller mer), er det kun 22 pst. av barna som faktisk oppholder seg i barnehagen 41 timer eller mer.
Jeg vil også peke på at en lovregulering av bemanningen som gjelder hele åpningstiden gir lite rom for fleksibilitet og effektiv ressursbruk i barnehagene. Dersom barnehageeier ikke har mulighet til å tilpasse bemanningen noe i løpet av dagen avhengig av hvor mange barn som faktisk er til stede til enhver tid, kan det føre til kortere åpningstider og et dårligere tilbud for foreldre.