Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1359 (2017-2018) Innlevert: 17.04.2018 Sendt: 17.04.2018 Besvart: 24.04.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Det er mulig statsråden har en overbevisning om at kvantitet har en direkte sammenheng med kvalitet, derav hennes uttalelse om at større kommuner gir bedre barnevern. Det viser seg å være lokale og regionale forskjeller i omsorgstiltak i barnevernet. Barneombudet ber om en nasjonal kartlegging på hvorfor det er så store forskjeller, og sikter til at det må ses på sammenhenger som levekårsforhold, kommuneøkonomi, og prioriteringer.Vil statsråden ta initiativ til en slik nasjonal kartlegging?
Linda Hofstad Helleland: Det er i dag store lokale og regionale forskjeller i barnevernet når det gjelder andelen barn som mottar hjelp fra barnevernet og andelen barn i omsorgstiltak. Forskjellene skyldes selvsagt flere forhold enn kommunestørrelse. Det er allerede foretatt kartlegginger og analyser av ytre faktorer som har sammenheng med behovet for og bruken av barnevernstiltak. Samtidig er jeg enig i at vi fortsatt trenger mer kunnskap.Vi trenger særlig å vite mer om den faglige praksisen i barnevernstjenestene, kvalitetsforskjellene mellom kommunene og hva disse skyldes. Jeg mener at en nasjonal kartlegging ikke er det beste virkemidlet for å skaffe denne kunnskapen. Snarere er det behov for løpende informasjon over tid. Jeg vil derfor ta initiativ til at det utvikles systemer som gir mer informasjon om hvordan tjenesten jobber og følger opp barna og familiene i barnevernet. Dette skal gi grunnlag for bedre statistikk om lokal variasjon og kvalitetsforskjeller i barnevernet. Slik kunnskap er også viktig for at kommunenes ledelse aktivt kan følge opp kvaliteten i egen tjeneste. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) samarbeider med KS og kommunesektoren om et nytt saksbehandlings- og kvalitetssystem for det kommunale barnevernet. Etablering av systemer for å innhente informasjon om faglig praksis skal være en del av dette arbeidet.Spørsmålsstilleren peker spesielt på levekårsforhold, kommuneøkonomi og prioriteringer. Kunnskap om dette er ivaretatt gjennom tidligere forskning, samt Bufdirs kommunemonitor for barnevernet: www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern_kommunemonitor/#/2015. NIBRs rapport Den vanskelige samhandlingen (NIBR-rapport 2011:25) gir en analyse av ytre faktorer som kan forklare variasjon mellom kommuner. Bruken av barnevernstiltak har nær sammenheng levekårsutfordringer og sosiale problemer i kommunene. NIBR fant også at kommuneøkonomi og prioritering av forebyggende tilbud har betydning. Jo mer ressurser som benyttes på forebyggende tjenester, jo mindre er behovet for inngripende tiltak.Regjeringen har som mål å styrke kvaliteten i arbeidet med å forebygge alvorlig omsorgssvikt og kommunenes mulighet til å prioritere dette. Det omfatter både barnevernets egne hjelpetiltak og forebyggende innsatser i barnehage, skole og helsetjenestene. Tilbud om kompetanseheving for ansatte i barnevernet, bedre kapasitet i tjenestene og økte bevilgninger til lokal tiltaksutvikling skal bidra til at kvalitetsforskjeller reduseres.Jeg mener også at det er viktig å få på plass større og sterkere fagmiljøer i barnevernet, ikke minst fordi dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de som jobber i barnevernstjenestene. Riksrevisjonen og andre har vist til at mange kommuner mangler de hjelpetiltakene som barn og familier i barnevernet har behov for. Tilbudet er for lite differensiert, og problemet er størst i de små kommunene. Fagmiljøene blir små, sakstilfanget blir lite, og det er vanskelig å rekruttere riktig kompetanse. Det er krevende å bygge opp spisskompetanse og nødvendig erfaring når tjenesten har få ansatte og medarbeiderne får liten trening i å håndtere ulike typer saker.En ny rapport fra NIFU viser også at barnevernsledere i store kommuner vurderer den samlede kompetansen i tjenesten som betydelig mer positiv enn barnevernsledere i små kommuner. Undersøkelser som er gjort viser dessuten at små kommuner i større grad enn store kommuner etterspør faglig og økonomisk bistand fra det statlige barnevernet. Små kommuner er mer sårbare for store svingninger i utgifter til barnevernstiltak, og sykefravær og turnover blir åpenbart enn større utfordring når tjenesten har få ansatte.Dette er grunnen til at jeg mener kommunereformen er viktig for barnevernet, fordi større kommuner gjør det enklere å få på plass barnevernstjenester som er mer robuste, som besitter både bred og spesialisert kompetanse, og som har medarbeidere som er godt trente i å håndtere krevende saker. Kommunereformen er derfor ett av flere tiltak som kan bidra til et bedre barnevern.