Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1362 (2017-2018)
Innlevert: 17.04.2018
Sendt: 17.04.2018
Besvart: 25.04.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Pårørende opplever nok at bekymringen for deres nærmeste letter noe når de er innlagt til behandling i psykiatrien.
Hvordan ser statsråden på at så mange tar selvmord mens de er i behandling ved norske sykehus, og hvilket arbeid er satt i gang fra regjeringen for å motvirke dette og hva er status for en ny handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord etter handlingsplanen fra 2014-2017?

Begrunnelse

NRK meldte denne uken at ett menneske tar sitt liv annenhver dag i Norge mens de er i kontakt med psykiatrien. Mange av dem var innlagt på en psykiatrisk avdeling. Bak disse tallene ligger det mye smerte, sorg og fortvilte familier. Selvmord har store konsekvenser for enkeltmennesker, familier og for samfunnet. Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord for 2014-2017 er ikke erstattet av en ny.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er altfor mange som dør av selvmord i Norge. Det er en enorm belastning for pårørende, familie, venner og nettverk når en person tar sitt eget liv, og det er et dårlig tegn for samfunnet når omfanget ikke går ned. Vi vet at årsakene til selvmord er sammensatte. Det er derfor behov for fortsatt innsats på mange ulike arenaer, også utenfor helsetjenesten.
På den ene siden er selvmordstallene for spesialisthelsetjenesten nedslående, på den andre siden er det ikke helt uventet at mange av de som tar livet sitt har vært i kontakt med helsetjenesten. Vi vet at psykiske lidelser, og særlig depresjon og rusproblemer er risikofaktorer for selvmord. Omfanget av selvmord er ifølge de nye tallene nokså uendret fra 2009 til 2015, mens antallet pasienter som har fått psykisk helsehjelp har økt. Vi trenger mer forskning om årsakene til hvorfor omfanget ikke går ned.
Uansett tror jeg vi har et stort potensiale i å forebygge selvmord bedre, både innenfor helsetjenestene og i samarbeid med andre sektorer. Selv om Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 nå er gått ut, fortsetter arbeidet med forebygging av selvmord og selvskading med uforminsket styrke. Et vesentlig bidrag i innsatsen vil være det nye systemet for kartlegging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, etter modell fra Storbritannia. Systemet er klargjort for bruk og vil starte opp straks alle nødvendige databehandleravtaler er inngått og godkjent (mai 2018).
I 2017 ble det satt i gang et arbeid for å se på hvordan arbeidet på feltet bør legges opp videre. Vi vurderer nå hvordan vi strategisk og resultatmessig skal gå frem for å forhindre selvmord. Dette er i tråd med at Stortinget torsdag 19. april ba regjeringen legge frem en ny handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, inkludert forebygging av selvmord blant pasienter innlagt i eller nylig utskrevet fra psykisk helsevern. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om hvordan vi legger opp arbeidet og den videre prosessen.