Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1365 (2017-2018)
Innlevert: 17.04.2018
Sendt: 18.04.2018
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 26.04.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Vil statsråden kunne gå gjennom regelverket og finne gode løsninger slik at brukere med krav på refusjon av utgifter til pasientreiser kan få dette rettmessig og på en enklere måte enn nå?

Begrunnelse

Brukere av helseinstitusjoner og legekontor opplever at dekning av reiseutgifter er krevende å få refundert. Særlig den praktiske delen når bruker må benytte helsevesenets elektroniske reiseregning på nett. Den oppleves av mange som komplisert som gir frustrasjoner og stort tidsbruk. Flere føler dette som et byråkratisk system som ikke er tilpasset den enkelte brukers behov. I tillegg er det regelverket om fast kilometergodtgjørelse uansett bruk av bil eller kollektiv transport som kan gi tap dersom kollektiv reiserute velges.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at vi skal ha en god og velfungerende pasientreiseordning. Pasientreiser er en viktig del av pasientens helsetjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for transport til undersøkelse og behandling i helse- og omsorgstjenesten. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven. Pasientens rett til dekning av utgifter til pasientreiser følger av pasient- og brukerrettighetsloven, og er nærmere omtalt i pasientreiseforskriften.
Nytt regelverk for pasientreiser trådte i kraft 01.10.2016. Formålet med å endre regelverket var å forenkle ordningen for brukerne, tilpasse regelverket til elektroniske prosesser og legge til rette for en enklere og mer effektiv saksgang.
Samtidig med endringene i regelverket ble det lansert en elektronisk løsning på den nasjonale helseportalen - helsenorge.no. Tall fra Pasientreiser HF viser at omtrent 80 pst. av dem som søker har krav på å få dekket reiseutgifter etter standardsats per kilometer. Det er lagt til rette for at søknad om refusjon til slike reiser enkelt kan sendes inn via helsenorge.no. I 2017 ble den digitale løsningen utviklet med tilleggsfunksjonalitet, slik at nesten alle nå kan søke om refusjon av reiseutgifter elektronisk. Refusjon for slike reiser kan enkelt sendes inn via helsenorge.no. Pasientreiser HF opplyser at 8 av 10 av de som søker elektronisk er fornøyde med den digitale løsningen.
I tillegg ble det utarbeidet et nytt papirskjema for de pasienter og brukere som ikke kan eller ønsker å benytte elektronisk løsning. Papirskjemaet ble revidert våren 2017 sammen med brukerutvalget til Pasientreiser HF. Dagens skjema er på fire sider, men ingen behøver å fylle ut alle sidene. Skjemaet er delt i to. Del én av skjemaet gjelder pasienten. Pasienten trenger bare å fylle ut én side hvis man søker om å få dekket refusjon for reisen med en standardsats. For reiser med tilleggsutgifter, f.eks. ved bruk av egen bil eller overnatting, opplyses dette i egen tabell.
Brukermedvirkning er viktig ved videreutviklingen av pasientreiseområdet. Gjennom blant annet regelmessige brukerundersøkelser og helhetlig involvering av Pasientreiser HF sitt brukerutvalg, kartlegges brukernes behov og forventninger. Pasientreiser HF etablerte sitt brukerpanel i 2010. Brukerpanelet ble omdannet til et brukerutvalg i april 2017.
Brukerutvalget involveres kontinuerlig ved utvikling av pasientreiseområdet, og tilbakemeldingene fra medlemmene er at de er fornøyde med ny ordning for reiser uten rekvisisjon og den digitale selvbetjeningsløsningen på helsenorge.no.
Brukerpanelet deltok som referansegruppe i prosjektet Mine pasientreiser. I tillegg var representanter fra brukerpanelet testere underveis i utviklingen av digital løsning på helsenorge.no, og rådgivere og testere ved utforming av nytt søknadsskjema på papir.
Høsten 2017 ble det gjennomført nasjonale brukerundersøkelser for både reiser med rekvisisjon og for reiser uten rekvisisjon. Overordnet viser resultatene fra begge undersøkelsene at brukerne er fornøyd med dagens pasientreisetilbud, og at brukerne av tjenesten reiser med rekvisisjon er mer fornøyd med ordningen enn brukere av tjenesten reiser uten rekvisisjon. Det er liten variasjon i resultatene mellom regionene.
Gjennomgående er dette gode resultater, både for reiser med og uten rekvisisjon, men det er fortsatt rom for forbedring. Det er dessuten viktig å påpeke at pasienter har anledning til formelt å klage på enkeltvedtak fra pasientreisekontoret. Det er Fylkesmannen som er klageorgan i disse sakene. I 2017 mottok Fylkesmannen 995 klager på pasientreiseområdet, noe som kun utgjør en andel på 0,11 pst. av alle reiser uten rekvisisjon.
Jeg vil avslutningsvis nevne at alle ordninger med jevne mellomrom bør evalueres og vurderes, og viser her til representantforslag og behandling i Stortinget 19. april 2018 av dokument 8:98 S (2017-2018) og Innst. 196 S (2017-2018) om pasientreiseordningen. Vedtakene i saken vil følges opp av Regjeringen på egnet måte.