Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1370 (2017-2018)
Innlevert: 17.04.2018
Sendt: 18.04.2018
Besvart: 25.04.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan vil ministeren sikre at tilbud innen studentvelferden sikres på de mindre lærerstedene med utradisjonelle studietilbud og struktur, også der hvor lønnsomheten kan svekkes på grunn av disse forholdene og hvordan vurderer statsråden at samskipnader legger bedriftsøkonomiske prinsipper til grunn for det enkelte lærersted når organisasjonen som helhet går med overskudd, samskipnadene mottar vel statstilskudd for å drive studentvelferd og sikre læringsmiljøet for alle studenter på alle læresteder?

Begrunnelse

Høyere utdanning er i endring. Flere institusjoner er i fusjonsprosesser og det er viktig å holde øye med hvordan utviklingen påvirker hverdagen også hos studentene ved store institusjoner med mange campus.
Student i Nord har 10. april d.å. vedtatt å avvikle studentvelferdstilbud som kantine og barnehage på Nord Universitet, Campus Nesna. De hevder at driften på studiestedet ikke er lønnsom og skal forsøke å få inn et privat tilbud som kan erstatte de som Samskipnaden har ansvar for i dag.
For SV er det viktig at vi har et desentralisert studietilbud tilrettelagt for alle studentgrupper, også de som er i jobb og som er voksne, som gjerne velger samlingsbaserte studier og studiesteder som Nesna. Det betyr også studentvelferden i regi av samskipnadene utfordres på de mindre lærerstedene iht. lønnsomhet. Også denne studentgruppa har behov for velferdstilbud for å sikre god og helhetlig læringsmiljø.
I lov om Samskipnader står det å lese i §3:
En studentsamskipnad har i oppgave å ta seg av velferdsbehov ved det enkelte lærested.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Studentsamskipnadene har ansvar for studentvelferd i høyere utdanning og i fagskolesektoren og er dermed et viktig ledd i innsatsen for å sikre lik rett til utdanning for alle.
Studentsamskipnader er selvstendige rettssubjekter og særlovsselskaper. De mottar ulike typer tilskudd fra staten – årlige bevilgninger til studentvelferdstjenester, lokaler som stilles til rådighet av utdanningsinstitusjonen, lovfestet semesteravgift betalt av studentene og tilskudd til bygging av studentboliger.
Med samskipnadenes ansvar for studentvelferd følger også ansvar for forsvarlig økonomisk drift og forvaltning av de nevnte tilskuddene. Det er samskipnadsstyret, der studentene har flertall, som avgjør hvordan driften skal organiseres og hvordan det skal prioriteres mellom ulike driftsområder eller geografiske enheter.
Jeg legger til grunn at samskipnadene i Norge følger opp sitt ansvar etter loven. For Kunnskaps-departementet er det ikke grunnlag for å instruere styrene om interne disposisjoner.