Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan vil statsråden følge opp Stortingets vedtak av 5. april 2018, der regjeringens bes «sørge for reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen», hvilke nye styringssignaler har eller vil bli gitt til politiet etter Stortingets vedtak og hvilke konkrete endringer vil gjøres i gjennomføring av reformen ved de kontorer der det har blitt eller planlegges lavere bemanning og innskrenket tjenestetilbud sammenlignet med før reformen?
Begrunnelse
Romerikes blad skrev 16. april om at Lørenskog ikke lenger skal ha stedlig lensmann, til tross for at anbefalingsbrevet fra politimesteren slår fast at tjenestestedet skal ledes av en lensmann. Lensmannen er i stedet byttet ut med en tjenestestedsleder, kan avisen melde. Ordføreren peker på at lederfunksjonen som er etablert ved lensmannskontoret skal være uten politifaglig myndighet, og føler seg overkjørt i prosessen.
Politireformen medførte en massiv sentralisering og nedlegging av velfungerende lensmannskontor i Norge. På Romerike har det blitt lagt ned flere lensmannskontor. Sørum, Fet og Rælingen og Nannestad og Gjerdrum er lagt ned. Da skulle man i det minste tro at når man i Norge har lagt ned 125 lensmannskontor, skulle de gjenværende lensmannskontorene blitt styrket. Men på Romerike, et område som er i sterk vekst og som nærmer seg 300 000 innbyggere, der en altså har lagt ned flere lensmannskontor, har ikke de gjenværende lensmannskontorene blitt styrket. Tvert om blir kontorene i Nittedal, Lørenskog og Nes vingeklippet og gradvis tømt for innhold. På lensmannskontor som har vært velfungerende skal det kuttes i åpningstid og det kuttes i tjenestetilbud. Det er ikke en styrking av lensmannskontorene.
Med bakgrunn i situasjonen på bl.a. Romerike fremmet Senterpartiet allerede vinteren 2017 forslag der ««Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.» Dette forslaget ble stemt ned av Høyre, Frp og Venstre som den gang hadde flertall på Stortinget våren 2017.
Etter stortingsvalget 2017 har ikke Høyre, Frp og Venstre lengre flertall på Stortinget og Senterpartiet fremmet vårt forslag på nytt og 5. april 2018 vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.» Som begrunnelse for å stemme for vårt forslag i Stortinget 5. april, sa justispolitisk talsperson fra KrF, Kjell Ingolf Ropstad, at:
" ... Samtidig bør en ivareta biten med et sterkt nærpoliti på en bedre måte enn det vi opplever med reformen i dag. Kristelig Folkeparti støtter forslag til vedtak I og II i innstillingen, som viser til formålet og intensjonen med reformen. For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende at formuleringene i de vedtakene faktisk følges opp, og det handler om at ved de kontorene som ble valgt, der det er kontor, skal det være en sterk tilstedeværelse. Jeg deler også bekymringen med flere i denne sal over om det faktisk skjer. Det er en utfordring som justisministeren må følge tett."
Som svar på spørsmål fra undertegnede i debatten, svarte justisministeren at han ville følge opp Stortingets vedtak. Det er imidlertid høyst uklart hvordan justisministeren har tenkt å følge opp Stortingets vedtak og det er derfor behov for en klargjøring.