Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1379 (2017-2018)
Innlevert: 18.04.2018
Sendt: 19.04.2018
Besvart: 26.04.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Kan statsråden dele evalueringen av stasjoneringen av de amerikanske soldatene på Værnes med Stortinget i sin helhet, eventuelt gi et uttømmende svar på hvilke konklusjoner den trekker fram, inkludert eventuelle negative erfaringer?

Begrunnelse

I sitt svar på spørsmål fra undertegnede om hva som var konklusjonene i evalueringen av stasjoneringen av de amerikanske soldatene på Værnes, svarer forsvarsministeren at evalueringen hadde en rekke positive punkter og at de gode erfaringene lå til grunn for beslutningen om å videreføre ordningen. Statsråden skriver videre at «evalueringen er en del av et noe mer omfattende internt dokument». Det er ønskelig at statsråden deler helheten av evalueringen med Stortinget, eventuelt begrunner dersom det ikke gjøres.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 19. april 2018 med spørsmål fra stortings-representant Lars Haltbrekken om evaluering av den rotasjonsbaserte øvingen og treningen for amerikanske marinesoldater på Værnes.
Som jeg viste til i mitt svar av 12. april utgjorde evalueringen en del av grunnlaget for beslutningen om å videreføre den rotasjonsbaserte øvingen og treningen ut 2018. Evalueringen vektlegger at ordningen støtter opp under en mer helhetlig innretning av alliert øving og trening i Norge, og bidrar til økt operativ evne hos norske styrker. Videre bidrar ordningen, sammen med annen alliert trening og øving, til utvikling av norsk evne til mottak, understøttelse og integrering av allierte styrker slik at de raskt og effektivt kan tas imot og eventuelt operere sammen med norske styrker ved en eventuell sikkerhetspolitisk krise i Norge. Den rotasjonsbaserte øvingen og treningen gir også flere muligheter for trening og øving med amerikanske marinesoldater samtidig med styrker fra andre allierte land. Det fremkommer i evalueringen ingen negative konsekvenser av ordningen.
I ordningens understøttelse av en mer helhetlig innretning av alliert øving og trening ligger blant annet at den styrker mulighetene til å utvikle vår mangeårige invitasjonspolitikk for alliert øving og trening i en slik retning at de ulike aktivitetene i større grad skjer sammen med norske styrker, i et mer forutsigbart og noe større omfang. Økt samtrening mellom norske og allierte styrker, herunder også amerikanske, bidrar til at styrkene får øvd sammen mer jevnlig, og de utenlandske styrkene blir kjent med norsk topografi og klima. Det betyr igjen at det legges bedre til rette for en rask etablering av et godt operativt samvirke mellom de ulike lands styrker i Norge, dersom det skulle bli nødvendig. Dette er viktig for Norge, nettopp fordi alliert forsterkning har en helt sentral plass i konseptet for forsvaret av Norge. Betydningen av allierte forsterkninger for forsvaret av Norge kan ikke overvurderes, og alliert øving og trening i fredstid er en del av det utadrettede budskapet om at Norge vil motta alliert støtte og forsterkninger i krise og krig. Den rotasjonsbaserte øvingen og treningen bidrar som all alliert tilstedeværelse, øving og trening også til avskrekking.
En regelmessig og forutsigbar ordning som for eksempel rotasjonsordningen for de amerikanske soldatene, bidrar også til at vår nasjonale evne til mottak og understøttelse av allierte styrker utvikles i en hensiktsmessig retning. Dette er oppgaver som også må øves og holdes ved like, og er en viktig del av utviklingen av forsvarsevnen, slik at allierte styrker raskt kan bli i stand til å utføre sine oppgaver dersom situasjonen krever det.
Som det også fremgår av mitt svar av 12. april var vurderingene en del av grunnlaget for konsultasjonene med Stortinget sommeren 2017. Saken ble videre omtalt i budsjettproposisjonen for 2018. Den vil også bli omtalt i budsjettproposisjonen for 2019. For øvrig var alliert øving og trening i Norge tema i den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i februar i år.