Steinar Reiten (KrF): Vil statsråden ta nødvendige skritt for å sikre at det eldre kulturhistoriske stoffet i faget norsk i grunnskolen ikke blir redusert i læreplanen for faget, i forbindelse revisjonen av læreplanverket som nå foregår?
Begrunnelse
Utdanningsdirektoratet har nå avsluttet høringsrunden om prioritering av kjerneelementer i fagene i grunnskolen og videregående skole, i forbindelse med de nye læreplanene som skal utarbeides neste skoleår.
I et følgeskriv til høringsutkastet for kjerneelementer i faget norsk, skriver Udir følgende - sitat: "For å gi rom for dybdelæring er en del av det eldre kulturhistoriske stoffet redusert. Blant annet er norrønt språk og eldre språkhistorie nedprioritert. Eldre litteraturhistorie og lesing av tekstutdrag er også tonet ned til fordel for grundig arbeid med lengre tekster. Historiske perspektiver på språk eller litteratur ivaretas gjennom en utforskende tilnærming til faget der elevene foretar dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng." Sitat slutt.
Dette synes å være lite gjennomtenkt, og det gjenspeiles i det høye antallet høringssvar som advarer mot å redusere stofftilfanget når det gjelder eldre språkhistorie og norrøn litteratur. Undertegnede vil i det følgende argumentere for hvorfor høringsuttalelsene bør tas til følge på dette punktet:
1. I grunnskolen er det særlig på 8. trinn at elevene har arbeidet med den norrøne sagalitteraturen i norskfaget, med fokus på eddadikt, skaldekvad, kongesagaer og ættesagaer. Gjennom å få innblikk i spennende fortellingsstoff, norrøn mytologi og tekster som forteller om framveksten av Norge som et samlet kongerike, legges også et viktig grunnlag hos elevene for å forstå historiens videre gang gjennom unionstiden og fram mot opprettelsen av Norge som en moderne selvstendig stat. Det gjelder ikke minst for siste halvdel av 1800-tallet, der en fornyet interesse for norrøn litteratur i kombinasjon med at leseferdigheten økte blant folk flest, ble et viktig insitament for den kollektive nasjonalbevisstheten som la grunnlag for unionsoppløsningen i 1905.
2. Undertegnedes erfaring som lærer i ungdomsskolen er at nettopp tekster fra sagalitteraturen også i dag framkaller ekte leseglede hos elevene, det være seg historien om da Tor hentet hammeren tilbake eller den fortettede dramatikken i "Sagaen om Gunlaug Ormstunge". Hvis "grundig arbeid med lengre tekster" skal tilstrebes gjennom revisjon av læreplanen for norsk, vil slike tekster fra den norrøne litteraturskatten egne seg meget godt også i vår tid.
3. Gjennom å lære om den førkristne norrøne åsatroen som etisk premissleverandør i vikingtiden, levende skildret i ættesagaene, får elevene også hjelp til å forstå religionshistoriske utviklingstrekk i Norge og sette dem i kontrast mot hverandre. Kontrasten mellom hedenske skikker som menneskeofringer, blodhevn og krigsforherligelse og den siviliserende kraft som kristenretten medførte da den ble innført som bærende rettsprinsipp, er en nødvendig forutsetning for å forstå utviklingen fram mot en moderne rettsstat med grunnleggende respekt for menneskerettighetene.
4. Kjennskap til at norrønt var et levende tale- og skriftspråk, herunder enkle "smaksprøver" på dette språket med tilhørende oversettelse, er avgjørende viktig for at elevene skal forstå hvorfor nynorsk ble til som en del av den nasjonale oppvåkingen i Norge på 1800-tallet.