Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:1418 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 04.05.2018 av helseminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Flere og flere sliter psykisk. Spiseforstyrrelser er de lidelsene som tar flest liv i psykiatrien. Anoreksi har blitt den 3. vanligste dødsårsaken blant unge jenter i Europa. 1910 personer i psykisk helsevern har tatt selvmord de siste åra, mange av dem med spiseforstyrrelser. For å forbedre kvaliteten på tilbudet så flere får bedre hjelp må vi vite hvilke tilbud som fungerer best.
Har statsråden evidens for hvilke klinikkers behandlingsopplegg som fungerer best i dag? Hvis ikke, vil han skaffe det?

Begrunnelse

Vi har fått bekymringsmeldinger fra psykiater om at det er lite evidens for at dagens behandlingstilbud fungerer godt nok. At det reduserer lidelse og død etter endt behandling i forhold til grupper som ikke er til behandling. Dette er alvorlig og vi vil gjerne ha klarhet i om det stemmer, og eventuelt om noen av klinikkene har bedre resultater som vi så bør lære av.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representanten Wilkinson sitt syn på alvorligheten av spiseforstyrrelser og behovet for at den beste behandlingen bør tilbys. Som øverste nasjonale fagmyndighet har Helsedirektoratet ansvar for å gi faglige anbefalinger til tjenestene. I denne sammenheng publiserte direktoratet i 2017 en ny nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Retningslinjen omfatter både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom tjenestenivå og mellom somatikk og psykisk helsevern. Målgruppene for retningslinjen er tjenesteytere og ledere innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste.
Direktoratet opplyser at retningslinjene er utviklet etter metodikk beskrevet i Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer og at Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) er benyttet for å vurdere kvaliteten på forskningen. GRADE representerer et samarbeid mellom et større antall organisasjoner og institusjoner internasjonalt, bl.a. WHO og EU. Direktoratet viser til at all relevant forskning er gjennomgått og vurdert i tilknytning til retningslinjen, og at anbefalingene for behandling er basert på evidens i forskningen. Det innebærer at det er de behandlingene som forskning viser at har best effekt som er anbefalt i retningslinjen. Alle klinikker i Norge i dag anbefales å følge retningslinjen.
Helsedirektoratet har gjennom nasjonal lanseringskonferanse, nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, gjennom brukerorganisasjonene og informasjonsmøter i regi av helseforetakene lagt til rette for å gjøre de nye retningslinjene godt kjent.
Erfaring viser at ikke alle har optimal nytte av behandling, selv om den bygger på forskningsbaserte anbefalinger. Individuelle forskjeller fra person til person gjør at tjenesten skal tilpasse behandlingen til den enkelte. Det er også viktig at alle som mottar hjelp så langt mulig selv har innflytelse på valg av behandling og tiltak. Det har stor betydning at hjelpen gis tidligst mulig i forløpet. Dette er forhold som blir vektlagt bl.a. i pakkeforløpene for psykisk helse.
Pakkeforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge vil bli publisert i løpet av 2018, og skal tas i bruk i hele Norge. Pakkeforløpet skal bidra til et mest mulig likeverdig tilbud over hele landet og inneholder anbefalinger knyttet til utredning/behandling, samhandling og logistikk for å sikre rask og god hjelp.