Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1419 (2017-2018)
Innlevert: 25.04.2018
Sendt: 25.04.2018
Besvart: 08.05.2018 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Mesteparten av norsk alkohol drikkes hjemme. Alkohol som drikkes på serveringssteder er bedre regulert og er i tillegg med å sikre norske arbeidsplasser. SV mener derfor det er bra for folkehelsen at alkohol i større grad drikkes på serveringssteder enn hjemme. Prisen er høyere på serveringssteder, men en differensiering av alkoholavgiften mellom salg i butikk og servering kunne bedret forskjellen. Storbritannia har slik differensiering.
Har det hatt en positiv effekt på drikkemønsteret?

Begrunnelse

Vi vil gjerne høre om erfaringene fra Storbritannia for å se om endringene de gjorde der flyttet mer alkoholkonsum ut av hjemmet og til serveringssteder. Om vi kan gjøre det i Norge vil det sikre norske arbeidsplasser og gi bedre regulert drikking.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Alkoholkonsum kan medføre en rekke skadevirkninger og øker risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer. Alkohol kan knyttes til en rekke ulike sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever og psykiske lidelser. I tillegg kommer andre skadevirkninger som også påvirker og skader andre, som vold, trafikkulykker, fosterskader og negative konsekvenser for barn av rusavhengige foreldre.
Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, er det ikke forskningsmessig grunnlag for å si at det knytter seg større skadevirkninger til inntak av alkoholholdig drikk i private sammenhenger enn inntak på steder med skjenkebevilling. For flere av skadevirkningene øker risikoen med inntaket, det vil si at drikkemønster har betydning for hvor stor risiko det er for at skade oppstår. For eksempel vil svært høyt inntak ved en og samme drikkeepisode medføre stor risiko for forgiftning, mens høyt inntak over lang tid medfører økende risiko for leversykdommer. Samtidig er det den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene. Skjenking av alkohol på bevillingssteder skjer, slik representanten Wilkinson er inne på, i ordnede former. Det er likevel ikke slik at den som drikker ute, ikke kan ha et skadelig drikkemønster.
I Storbritannia, og særlig Skottland, har supermarkeder solgt alkohol til sterkt reduserte priser for å tiltrekke seg kunder, noe som har ført til en betydelig forskjell i pris på alkoholholdig drikk som selges i butikk og alkoholholdig drikk som selges på serveringssteder. Dette er en av grunnene til at Skottland innfører minstepris. Minstepris er ikke en avgift, men et krav om å ikke selge alkohol under en fastsatt minstepris. Kravet om å ikke selge til under minstepris gjelder salg av all alkoholholdig drikk, men vil i all hovedsak virke inn på prisen på alkoholholdig drikk som selges i butikk til svært lav pris. Formålet er ikke å flytte konsumet til serveringssteder, men å sikre en minstepris på all alkoholholdig drikk, og da særlig lavt prisede drikker med høyt alkoholinnhold.